Trusler, frykt og ytringer

Fredag demonstrerte 35 personer foran Stortinget i protest mot Norges tilstedeværelse i Afghanistan. Én av demonstrantene var Arfan Bhatti, og i appellen sin sa han at «Så lenge Norge har styrker i Afghanistan, må det norske folk vite at deres sikkerhet er truet».

Selvsagt skal det være lov for Bhatti å si hva han mener, men ytringene hans tenderer tett opp til det de fleste vil kalle trusler. Selv kaller Bhatti dette for advarsler, men hva er forskjellen?

Arfan Bhatti er ikke hvem som helst. Han er tidligere dømt for å ha medvirket til skuddene mot synagogen i Oslo, og han har en rekke kriminelle forhold bak seg. Derfor er det ekstra lett å bli skremt av uttalelsene hans.

Demonstrasjonen i Oslo viser at Bhatti ikke har så mange tilhengere. Hans holdninger møter dessuten motstand i store deler av de muslimske miljøene, og det er mange som blir provosert når han tar på seg rollen som en slags åndelig leder.

Vi lever i et land som heldigvis tillater demonstrasjoner, derfor kan vi også se hva som rører seg i de ekstreme miljøene. Det er bedre at disse menneskene får vist seg fram i åpenhet enn at de må sysle med sine forvridde tanker i skjul.

Vi skal ikke akseptere trusler, men noen ganger må vi tillate ytringer som er på grensen. Det er lett å føle frykt, men den dagen ekstremistene ikke kommer til orde, kan de fort bli farligere.

Lars Kise, ansvarlig redaktør