annonse

Mannen fra Nasaret

Kristus
Kristus: Har vi noe å lære av mannen fra Nazaret i dag, politisk og mellommenneskelig, spør artikkelforfatteren. Her den berømte Kristus-statuen i Rio de Janeiro i Brasil. (Foto: Marianne Løvland, NTB scanpix)
: Gisle Roksund Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin (Foto: )

Han var en opprører. Han tok konsekvent de svakes parti. Han menget seg med syndere og prostituerte. Han så det enkelte menneske i massene. Han utfordret det bestående. Han utfordret makta.

Førjulstida burde egentlig gi oss rikelig anledning til å tenke på hva denne mannen stod for av gode verdier. Men det drukner lett i førjulskavet omkring mammon og i den store samfunnsdebatten.

Jeg har lyst til å si som Sting sa i et intervju i forbindelse med fredspriskonserten: 2016 har ikke vært et godt år, mye gått i gal retning.

Arroganse for store gruppers grunnleggende behov har banet vei for en uforutsigbar president i USA som de færreste tror vil være til gavn for menneskeheten. Arroganse for naturens forutsetninger gir oss stadig sikrere indisier på at vi kan være på vei til å ødelegge livsgrunnlaget for våre etterkommere.

På den hjemlige arena virker neppe en stadig skarpere retorikk i den offentlige innvandrerdebatten fremmende for integrering og forståelse for dem som har det vanskeligere enn oss selv. Konkurranseutsetting på stadig flere av livets områder er greit for vinnerne. Problemet er at i konkurranser må alltid noen tape. En fersk NAV-rapport viser da også at vi nettopp får økte forskjeller og flere fattige i fedrelandet.

Rovdrift på naturen har sin parallell i medisinen i form av overforbruk av medisinske tjenester og produkter. Antibiotika er ett eksempel, overforbruket av slike medisiner er i ferd med å skape motstandskraftige bakterier som kan komme til å true menneskene på måter vi ennå bare kan ane. 80 prosent av antibiotikaforbruket skjer innen produksjon av mat som kjøtt og fisk. Leger og veterinærer står ved sin forskrivning til syke for 20 prosent av forbruket.

Vi er i ferd med å endre velferdsstaten til en konkurransestat, hvor enhver blir sin egen lykkes smed. Vi går mot et todelt samfunn med økende forskjeller hvor de rikeste blir stadig rikere, mens baktroppen blir hengende stadig lengre etter.

For folkehelsa er dette en ulykke. Vi vet meget godt at sosiale forskjeller gir ulikheter i helse. Jo større forskjeller i levekår, jo større blir helseforskjellene. I Telemark dør for eksempel menn med lavere utdanning i gjennomsnitt syv år før menn med høyere utdanning. Som en tidligere høyrepolitiker sa for noen år siden: Det er bedre å være frisk og rik enn fattig og sjuk.

Helsetjenesten klarer ikke utlikne disse forskjellene. Utgiftene til helsevesenet går til værs, og mye bra blir selvfølgelig gjort. Medisinske fremskritt gjør at mange alvorlige syke i dag ikke gis opp, men kan få god medisinsk behandling og både bli helbredet og leve lenger med sin kroniske sykdom.

Men stadig mer av helseressursene går til bekymrede friske og ikke syke som trenger tjenestene mest og som tilbudet egentlig er ment for. En stor del av både penger og mannskap innen helsetjenesten går med til det vi kan kalle for-sikkerhets-skyld-medisin. Vi sjekker og kontrollerer for at både helsepersonell og pasienter skal føle seg trygge. Problemet er at det ikke er mulig å gjøre liv og framtid til et sikkert prosjekt. Livet er og blir usikkert.

Man kan altså bli motløs av mindre. Samfunnsutfordringene er gedigne, og vi bør alle gå i oss selv. Advent og jul kan være tid for refleksjon. Har mannen fra Nasaret fortsatt noe å si oss? Jeg tenker ikke religiøst, men politisk og mellommenneskelig. Han utfordret de skriftlærde og makteliten. Dagens skriftlærde sitter bl.a. i departementer og direktorater som grå eminenser og former politikk, men deltar selv ikke i den offentlige debatten. Ikke er de valgbare, heller. De er de skjulte strategene som skriver forskrifter og retningslinjer. De forholder seg til imaginære gjennomsnittsmennesker og bidrar til styringsmodeller som oser av mistillit gjennom et økende mål- og resultathysteri.

Mannen fra Nasaret viste folk tillit og ga enkeltmennesket ansvar. Uten ansvar blir ingen ansvarlige. Ansvar, mulighetsrom og tro på framtida gir helse og glede.

God jul!

Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin