De sikreste av de skråsikre

Det er noen mennesker som både overrasker og fascinerer meg. Det er de som har bastante meninger om det meste. Selv i de mest komplekse sakene er det påfallende mange som har enkle løsninger og klare svar.

Det pågår nå en debatt om gravide skal få tilbud om gratis ultralyd i 12. svangerskapsuke. Det er stor medisinsk uenighet om nytteverdien, og de politiske partiene er splittet. At noen klarer å ta et klart og entydig standpunkt i en slik sak, er uforståelig. Kan vi ikke innrømme at dette er et komplisert spørsmål?

Tidlig ultralyd vil ganske sikkert føre til at det blir født færre barn med ulike funksjonshemninger. Det har vi sett i Danmark. Der har antall barn med Downs syndrom gått ned med nitti prosent de siste årene.

Samtidig må vi forstå at kvinner ønsker seg en trygg graviditet. Tidlig ultralyd kan avverge komplikasjoner. I tillegg kan det være en fordel å få vite om fosteret er funksjonshemmet. Da vil foreldrene, og apparatet rundt dem, være bedre forberedt ved fødselen.

Det finnes argumenter både for og imot tidlig ultralyd, og det er viktig at mange får komme til orde med forskjellige meninger. Derfor er det flott at Kristian Bogen har skrevet en kronikk i dagens avis, og at han og datteren Ane står fram med sin historie.

En debatt som dette trenger reflekterte innspill. Det samme gjør en rekke andre diskusjoner i samfunnet vårt. Dessverre er det ofte de kjappe svarene som dominerer, og det er nesten umulig for de nyanserte å uttale seg.

Mediene bør ta mye av skylda. Sakene skal spisses og vinkles, og i debattene skal deltakerne enten si «ja» eller «nei». Jo mer konflikt og ytterpunkter, jo bedre tror vi at det er. Men blir vi klokere av det?

Det er ikke lett for politikerne heller. De som er ærlige og sier at de har skiftet mening, risikerer å bli beskyldt for å være vinglete og tafatte. Mens de som lojalt følger partiets politikk, uten å tenke en egen tanke, blir betegnet som tålmodige og tydelige.

Så er det de som lener seg til troen, og mener at alle svarene finnes i Bibelen eller Koranen. Men heller ikke her finnes det alltid en opplagt fasit. Mye må baseres på tolkning, og da kreves det selvstendig tenkning.

Vi lever i en verden som blir stadig mer komplisert. Teknologien utfordrer lovene og etikken vår, samfunnet blir mer globalt, og det som var en selvfølge i går, er ikke nødvendigvis en selvfølge i dag eller i morgen.

Det oppstår fort konflikter hvis alle har gjort seg opp en ufravikelig mening om alt og alle. Men dersom vi hadde blitt flinkere til å lytte, og vært mer nysgjerrige på andres refleksjoner, hadde vi kanskje levd i en fredeligere verden?

Døve ører og skråsikkerhet er sjeldent konstruktivt. Det er helt sikkert.

Lars Kise, ansvarlig redaktør