Den nye miljøskurken

Har du opplevd dette: En sommerdag, du er ute på tur med din ikke altfor røykfrie dieselbil. Du stopper på rødt lys. En motorsykkel glir opp på siden av deg, og føreren stiller ganske høyrøstet dette spørsmålet: – Har du virkelig utslippstillatelse for disse greiene?
Jeg tilstår: Det kan ha vært meg.

Dieselbiler har blitt tema for en merkelig politisk debatt denne vinteren. Avgiftsomleggingen i 2007 har blitt kalt en omfavnelse av dieselbilen, og var et usedvanlig godt eksempel på effektiv politisk styring av folks atferd. Folk kjøpte diesel, og ettersom vi fem millioner nordmenn eier bortimot en halv bil hver og tidene var gode, kom det ganske mange nye dieselbiler på veien.

Fem år seinere er dieselbiler blitt synderen. Forklaringen er både de veldig synlige og irriterende partikkelutslippene, og det som er mer usynlig, men virkelig miljøskadelig, en rekke ulike gasser som er dekket av begrepet nitrøse gasser (NOx). Det er mot dem det nye avgiftstrykket nå settes inn.

Den politiske kuvendingen fører til at det nå blir dyrere både å kjøpe og eie dieselbiler. Samtidig diskuteres drastiske tiltak som kjøreforbud for dieselbiler i storbyområdene på de verste dagene, det vil si kalde dager med stillestående luft.

– En stor dieselbløff! Myndighetene har oppfordret oss til å kjøpe biler med dieselmotor. De har lenge visst at diesel også slipper ut skadelige gasser. Likevel kalte de avgiftsreduksjonen for miljøvennlig, sier Espen Stensrud, redaktør i bilmagasinet Autofil til VG Nett. Han er en i en hel kø av kvalifiserte synsere som de siste ukene har blåst ut friske meninger om saken.
Kjell Bjørn Vinje, pressesjef i Statens vegvesen, hevder at kunnskapen om dieselmotorenes utslipp er ganske ny. Men nå vet vi at kombinasjonen av dieselmotor og norsk vinter ikke er god.

Vanlige grenlandsfolk har mer greie på utslipp enn nordmenn flest, etter noen tiår med miljøpakker og sterkt lokalt fokus på forurensning. Når en nestor i dette arbeidet som Leif Stige uttrykker bekymring, er det grunn til å lytte. Han er opptatt av de stadig økte utslippene fra trafikken, som for lengst har tatt over industriens rolle som miljøsynder nummer 1 i Grenland.

Her, om noe sted i Norge, burde vi være åpne for at ny kunnskap om utslipp og skadevirkninger må følges opp med handling. Noe av handlingen er vi i gang med allerede i Bypakke Grenland, hvor mindre køer og mer kollektivtransport er målet.

Men det er ikke rart at folk blir irritert, når de har brukt en hel årslønn på et kjøretøy med en ventet levetid på et par tiår, og premissene de bygde kjøpet på plutselig blir helt endret.

Tore Svarverud, journalist