Døden bak styret

Bildene har dukket opp med ujevne mellomrom i hele sommer. Olje, blod, politi. Og i sentrum for det hele: En ødelagt motorsykkel.
Så langt i år har 23 MC-førere mistet livet, fire av dem i Telemark. Fredag døde nok en ung mann. «Døden bak styret», barndommens navn på DBS-sykkelen, er blitt uhyggelig aktuelt.

Er MC-folket ekstreme risikosøkere? De finnes. Men MC-miljøet, det er verken dem eller den ene prosenten som er mest opptatt av lyssky aktiviteter. Vi, de resterende 98 prosentene, er menn og kvinner som har naturopplevelsen og kjøregleden i fokus. De fleste av oss er svært klar over risikoen, og tar sjelden sjanser i trafikken. Mitt inntrykk er at det er langt flere bil- enn MC-førere som kjører aggressivt.

Å høre bilførere snakke om kjøreglede er for oss MC-folk som å høre barn snakke om sex. Men det som utgjør kicket med å kjøre MC er også det som skaper risikoen: Du er ute i naturen, tett på alle sanseinntrykk. Du beveger deg i balanse, det er som å fly på hjul. Og for noen titusener får du en sykkel med et forhold mellom vekt og motorkraft som en bilist trenger en Ferrari for å matche.

Nordmenn er verdens rikeste. Vi kjører toppmodellene, som i andre land mest er blikkfang i butikkene. Digre Goldwinger, spesialbygde Harleyer, racere med opp mot 200 hester – sykler det kreves mye trening for å håndtere. De mindre krevende mellomvekterne er sjeldne på norske veier.

Norsk Motorsykkelunion og Statens vegvesen driver nå i samarbeid en kartlegging av alle MC-ulykker. Men mye tyder på at en stor del av dem skjer med en ruset fører og/eller en tyvlånt sykkel.

En stein som stikker opp midt i veien i en sving ved Seljordsvannet, har fått skylda for èn av sommerens dødsulykker. Jeg har også kjørt på den steinen. Den kom som et eselspark. Det er utrolig at en sånn trafikkfelle ikke blir fjernet med en gang noen rapporterer om den.

Jeg har kjørt mer enn 100.000 kilometer på MC, de fleste av dem på de vakre og herlig svingete veiene i Telemark. Jeg har ikke hatt noen følelse av å ha kjørt med livet som innsats. Men vekslende veistandard og svimete (og av og til hensynsløse) bilister må man bare være forberedt på.

Kjør mer! Jeg tror egentlig det er ett av de beste tiltakene for å få færre MC-ulykker. Mange MC-førere bruker sykkelen kun til i fritida, og kjører så lite at de aldri får pusset rusten skikkelig av kjøre- ferdighetene.

Men den vanskelige oppgaven, det er å stanse dødsrytterne før de legger ut på veien.