NORSK ER IKKE LETT: Bilvask» er et enkelt ord. Men når det i nabohallen står «Selvvask», hvor lett er da å skjønne at det er manuell bilvask og ikke en dusj – om du ikke er vokst opp med norsk? FOTO: ROBERT MCPHERSON

Er norsk lett å lære?

Hvor lett er språket, som for oss er en selvfølge, å lære for andre? For oss som kan det, virker det enkelt. Men om vi snur alt på hodet og tenker oss at vi ikke kan noen av selvfølgelighetene. At vi rett og slett ikke kan et eneste ord? Og om vi klarer å gjøre oss forstått, hvordan høres det ut for de innfødte?

Hvorfor jeg i det hele tatt kom på disse tankene, er fordi jeg her forleden spurte en afrikaner hvorfor vedkommende så alvorlig ut. Vedkommende ble enda mer alvorlig og spurte: «Alvorlig betyr farlig, ikke sant?» Bakgrunnen til det spørsmålet, er fordi vedkommende har lært ordet «alvorlig» av å lese aviser. «Alvorlig ulykke, alvorlig skadet, situasjonen er alvorlig.» Plutselig ble jeg svar skyldig mens jeg lette etter en annen måte å forklare ordet på.

Noen liker å si at norsk er et fattig språk. Det påstår jeg er fordi de aldri har lært seg norsk godt nok. Norsk er rikt på ord, men vi trenger dem ikke hele tiden. Det gjør de heller ikke på andre språk, men ordene blir ikke borte av den grunn. I alle fall ikke med en gang. I tillegg har vi en uhorvelig mengde sammensatte ord. «Bilvask» er et enkelt ord. Men når det i nabohallen står «Selvvask», hvor lett er da å skjønne at det er manuell bilvask og ikke en dusj? Når politiet jakter på en tyv, så er det «politijakt». Kjører tyven i en bil, kan det også bli «Biljakt». «Tyvjakt»blir det først når tyven jakter ulovlig. Det hjelper ikke om det er en elg som jaktes. «Elgjakt» blir det ikke før myndighetene har sagt ifra at jakt på det store dyret er lov.

Det siste halve året har jeg hatt moro av å lære meg en smule italiensk til turistbruk. Foreløpig er læreboka fremdeles som en samling bokstaver som noen tilfeldig har stokket sammen. Likevel gir det en viss glede å kjenne igjen stadig flere ord. Noen ord kjenner jeg igjen fordi jeg har lært litt tysk og engelsk i yngre dager. Fordi jeg er rimelig stø i både lesing og skriving, stotrer jeg meg fram. Men hva med dem som kommer til et helt annet land, uten noen gang å ha lært verken å lese eller skrive? Hvordan er det da å lære et fundamentalt nytt språk? Først skal du lære hva bokstavene er, uten å forstå språket til den som forteller deg det. Når du heller aldri har lært hvordan bokstavene fungerer i voksen alder, hvor stor blir ikke terskelen som du skal klatre over da?

Jeg er totalt umusikalsk, tror jeg. Ikke er jeg spesielt flink til å lære meg lydene i et nytt språk heller. Hvis jeg gidder, kan jeg derimot lære meg ordene brukbart lett. Hvis jeg snakker norsk med engelske eller tyske ord, blir jeg gjerne forstått som turist. Sånn er det med mange norskamerikanere også. Selv etter flere tiår i sitt nye hjemland, så snakker de med kraftig norsk aksent, og kanskje fremdeles sper de på med norske ord når de engelske blir borte. Legger du deg det i bakhodet, blir det ikke kanskje ikke så vanskelig å forstå at mange som får et nytt hjemland i voksen alder, aldri helt klarer å slipe vekk minner fra sitt opprinnelige språk?

Tor Arvid A. Gundersen, journalist

 

Jobb lokalt (229)