- Hasj er farligere enn mange tror

Det later til å være en utbredt oppfatning at hasj ikke er så farlig. «Hasjrus er kjekt, det gir ikke dagen-derpå-plager som alkohol ...»
En slik holdning bekymrer meg. Hasj er spesielt farlig fordi det binder seg til kroppen i lang tid, og gjør mange passive og depressive.

Hasj gir som regel en korttidsvirkning med rus, hvor en kan kjenne en gledesfølelse, ro og endrede sanseinntrykk. Men noen kjenner også ubehag med kvalme og svimmelhet, dessuten kan noen få akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger. Rusvirkningen varer ofte 1–2 timer.

Når rusen er over, blir ulike cannabisstoffer og nedbrytningsprodukter værende i kroppen opptil en måned etter siste inntak. Ved regelmessig bruk kan disse stoffende bli værende i kroppen i flere måneder fordi stoffene er fettløselige og binder seg til fettvev i kroppen.
Stoffene binder seg også til hjernen. Dette er bakgrunnen for at bruk over tid kan gi sløvhetstilstander og depresjoner. Den som bruker hasj regelmessig går ofte inn i en passiv tilstand mellom hvert tilfelle med røyking. Når dette etter hvert blir markert og vedvarende, får den akutte rusen en ny funksjon. Den akutte rusen får en til å føle seg «normal». Dermed er ringen sluttet, og tilvenningen er et faktum. Mange utvikler også søvnvansker, det innebærer for mange hasjmisbrukere at de også må røyke for å få sove.

Når hjernen nærmest «flyter» i cannabis, blir personen initiativløs, passiv og gjerne depressiv. Man kan ha mange tanker og planer om å gjøre det ene eller det andre, men det blir med planene. Det kan utvikles det som på fagspråket kalles «amotivasjonssyndrom», dvs. at personen blir likegyldig, apatisk, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og uvilje til å gi seg i kast med nye oppgaver.
Bruk av hasj har gått i bølger. Bruken holdt seg lenge stabil på 70- og 80-tallet, men økte i annen halvdel av 1990 tallet. Nivået som gjaldt for Oslo-regionen for ti år siden, er nå blitt landsnivået. 15–20 prosent av ungdommen oppgir at de har brukt hasj. Gallupundersøkelser kan tyde på at bruken blant voksne faktisk er økende.

Det er en bekymringsfull sammenheng mellom avbrutt utdanning og bruk av hasj. Hele 40 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år som har droppet ut av skolen, oppgir å ha brukt hasj. Å droppe ut av skolen har selvsagt mange årsaker. Men mønsteret er det samme: hasj passiviserer, også i undervisningssituasjoner.

Rådet er åpenbart: Har du tenkt å få noe ut av livet ditt, så hold deg langt unna hasj. Både ungdom selv, foreldre, utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og helsetjenester bør ha økt fokus på dette. Cannabisstoffene er en viktig årsak til at en del unge ikke kommer inn i arbeidslivet.