Ikke helt husmorhappy

«Huset skal være tipp, topp! Gulvet vasket, blomstene stelt, skap og skuffer i orden og klær og tepper vasket og luftet og banket og børstet. Barn og mann må få den omsorgen de trenger. Problem må dempes med trøstende ord og lyst humør og latteren må komme tårene i forkjøpet». Kjenner du deg igjen? Kanskje litt? Sitatet er hentet fra «Husmorhistorier» og beskriver kvinne- og familieidealene på 1950-tallet.

Det handlet om først opp og sist i seng. Om støv på hjernen og nystrøkne gardiner. Og husholdningspenger. I boka møter vi Gerd som i 1952 gifter seg og flytter til Rjukan. Hun forteller om hverdagslivet i den såkalte husmorepoken fra ca. 1900 til 1960-tallet. Gerd hadde planer om å bli frisør, men svennebrev tok hun ikke. Hun giftet seg i stedet. Ble en av mange husmødre som i snitt brukte 14 prosent av tida si på oppvask. På ett år vasket husmora med familie på fire, 5.600 kopper og glass og 12.600 tallerkener. En mor med et nyfødt barn måtte vaske 4.000 bleier og blåse på 180 kuler og sår, ifølge Hilde Danielsens forskning. Men var 1950-tallet kvinnenes eget univers eller er vi fremdeles preget av husmoridealene fra den tida?

I etterkrigsårene var yrkesaktiviteten blant gifte kvinner kun fem prosent, men fulltidshusmoren ble mer sjelden på 1970-tallet. Kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet var faktisk en forutsetning for Velstands-Norge. I dag er yrkesdeltakelsen stor, selv om halvparten av alle mødre jobber deltid. Tallet på kvinner som fullfører høyere utdanning faller for første gang på seks år.
Stadig flere kvinner velger å bli hjemmeværende. Maset med oppvasken er borte. Gulvvaskinga også forresten. Maskiner og vaskehjelp fjerner møkka.

På nettet finner vi bloggere som «husmoren», «flittiglise» eller «hjemmefruen». I Telemark finner vi blant annet bloggen «Fryd+Design» som handler om vakre interiører, kakeoppskrifter og hvordan sy en søt barnekjole til varme sommerdager.
Det er ikke noe galt i det. Det kan faktisk høres forlokkende ut å være en moderne husmor som venter ungene hjem med nybakte rundstykker og egen blogg på si. Det er mange som kan falle for sånt. Bare ikke havn i husmorfella.

Mange kvinner velger å være hjemme med barna også etter at mammapermisjonen er over. Kanskje velger de å forbli husmødre resten av sitt yrkesaktive liv. Men hvordan skal pengene strekke til når pensjonstida kommer? Ikke alle tenker på sparing og sikring mot uførhet. Og hvis ekteskapet går i oppløsning etter 15-20 år hjemme, kan det være vanskelig å komme ut i arbeidslivet igjen. Mange kvinner har ikke avtaler som sikrer verken «husholdningspenger» eller framtida. Og en utbetaling lik minstepensjonistene er ikke mye å bli fet av. I dag er det bare litt over 100.000 kroner per år. En blir ikke helt husmorhappy av sånt.

Astrid Borchgrevink Lund, nyhetsleder