Interessene bak

«Lene har ikke penger til å betale tannlegeregningen, og hun må derfor gå med smerter i tennene». Dette var budskapet i en reportasje på TV2 forrige helg. I nyhetssaken ble det hevdet at 140.000 nordmenn har det på samme måten.

I flere dager har vi hørt om folk som ikke har råd til tannbehandling. TV2 har fulgt pasienter som drar til utlandet for å spare penger, og de har fått politiker etter politiker til å fortelle hvor urettferdig systemet er.

Det er medienes oppgave å påpeke svakheter ved helsevesenet vårt, men dessverre ser vi litt for ofte at helsejournalistikken blir et offer for store, kommersielle krefter. Noen har alltid en interesse av at staten skal betale enda mer.

Mye av dagens journalistikk er dessverre en del av lobbyvirksomheten til ulike helseaktører. Legemiddelselskaper, pasientorganisasjoner, yrkesgrupper og klinikker har som regel sterke interesser, og det er trist at journalister og redaktører ikke er mer kildekritiske.

Dagbladet er en versting, og avisa forteller nesten daglig om lidelser, diagnoser, sykdommer og mørketall. «Sjekk om du er i faresonen», er en vanlig tittel, og bak lurer det alltid noen som gnir seg i hendene hvis du føler deg syk.

Det toppet seg tirsdag 24. januar da Dagbladet kunne fortelle at «flere hundre tusen er på desperat jakt etter mirakelkuren». Saken handlet om hårtap blant menn og kvinner. Den eneste kilden var en lege på en privat klinikk, og han fikk fortelle om to medisiner som skulle hjelpe.

Ofte ser vi at slike helsesaker dukker opp når et legemiddelfirma har lansert en ny medisin eller vaksine. Vi så at rekordmange nordmenn sleit med potensen da Pfizer skulle ha flere til å prøve Viagra. Et oppslag i VG fortalte at «500.000 nordmenn sliter med sexlivet». Hm?

Helsevesenet kan virke ekstra urettferdig når legemiddelindustrien vil ha medisinene sine inn på blåreseptordningen. Da allierer de seg gjerne med en pasientorganisasjon, samt et godt betalt kommunikasjonsbyrå.

Oppskriften er å finne en case, en lege og noen faktatall som er oppsiktsvekkende høye. Så er det bare å selge historien til de riktige redaksjonene. Sakene som presenteres handler nesten alltid om at pasientene ikke har råd. Med andre ord: Staten bør betale.

Enkelt og effektivt, takket være mangel på kritisk journalistikk. Hvor er spørsmålene om kostnadene? Hvor er spørsmålene om effekten? Og hvor er spørsmålene om konsekvensene?

Hvis staten må betale, betyr det mer penger i kassa til legemiddelindustrien og de som behandler. Det vet også tannlegene og deres forening. Kan det tenkes at de spiller en rolle når mediene lager saker om at flere burde få dekket tannlegeregningen sin?

Det kommer snart et utkast ny tannhelselov, men det har ikke TV2 fortalt seerne sine. Det er kanskje ikke bare Lene som har en interesse av å påvirke innholdet i den?

Lars Kise, ansvarlig redaktør