Med livet som innsats

Det er like sikkert som at utenlandske vogntog, hver eneste vinter og i hopetall, kjører seg fast på flatmark: Gåturen i byen fortoner seg som lek med livet.

Jo da, det er tid for takras igjen. Som det alltid er en gang etter nyttår. Og i år, som i fjor, florerer det av mer eller mindre kreative innretninger for varsling av styggedommen og tilhørende hindring av allmennhetens ferdsel.

Det eldste trikset i takrasboka er å plassere en bukett plank, lister, kosteskaft eller andre gjenstander med noe lengde oppetter veggen og ditto ut i fortauet. Det finnes endatil balkongflagglignende anordninger med plastremser eller annet leamikk som skal varsle om den – bokstavelig talt – overhengende faren.
Og så var jobben gjort? Eller?

Svaret er nei, men gårdeieren har faktisk en plikt til å sette opp det som i politivedtektene i Skien kommune omtales som «avvisere»: «Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.» Ergo: Det er utvilsomt gårdeieren som har ansvaret, og ansvaret strekker seg lengre enn bare å sette opp noen remedier på fortauet. Så er spørsmålet hva man mener med «snarest».

Så sent som i går rykket politiet i Telemark ut for å fortelle at det er gårdeier som har ansvaret: «Vi understreker at ansvaret for dette problemet ligger hos gårdeier. De er selv ansvarlige for å fjerne istapper som kan være til fare for andre,» skrev operasjonsleder Tore Wilhelm Grindem i politiloggen, og varslet at politiet «vil påtale forhold hvor det er nødvendig». Dette skjedde i 2010, da Skien kommunes eiendomsselskap, Kontorbygg AS, fikk 15.000 kroner i foretaksstraff etter et ras i Henrik Ibsens gate i Skien. Men det var også det eneste tilfellet av foretaksstraff for manglende sikring mot takras i 2010.

Mange gårdeiere er flinke til å rydde takene. Mange er åpenbart ikke det, og en vinter som fotgjenger et slags slalåmløp på fortauene, der man må hoppe fra side til side for å komme fram. Alt mens man går med hjertet i halsen og begynnende kink i nakken som følge av utbredt istappspaning.

Det finnes dessverre eksempler på at det kan gå fryktelig galt. For to år siden fikk Tønsberg-mannen Robin Vedvik Helmersen en isklump i hodet. Først forrige torsdag var han i stand til å ta sine første skritt etter ulykken, ifølge NRK. Gårdeieren og driftslederen ble dømt til 75 og 60 dagers fengsel i Oslo tingrett.

Dette forteller noe om hvor viktig det er at hus- og gårdeiere tar sitt ansvar. Det kan ikke være slik at folk må gå rundt med styrthjelm i frykt for å få vinteren i hodet.

Tom Erik Thorsen, nyhetsredaktør.