Plast til å bli sprø av

Se på den innpakningen det er bilde av her. Det er sånt som kan drive sindige folk til vanvidd. Den inneholder noe verktøy, Verken dyre eller avanserte greier. Men den er ikke mulig å få opp uten verktøy. Verktøyet inni pakka hadde faktisk vært et ganske greit hjelpemiddel for å få den opp.

Jeg fikk den opp til slutt, med en kraftig saks og rå muskelkraft. I oppklippet tilstand utvidet den seg til trippelt omfang. Første forsøk på å få den nedi en av de blå posene fra Renovasjon i Grenland førte til at kantene på den skar i stykker posen. Med en ny pose utenpå havnet den til slutt i den grå avfallsdunken, der den forsynte seg grovt av plassen.

Dette var et produkt fra Jula. De er et hyggelig innslag i handelsnæringen i Grenland, men har en forkjærlighet for håpløse innpakninger som blir til et lite berg av avfall. Men de er på ingen måte alene.

Noen ganger er det gode grunner til at produkter har stor og solid innpakning, ved at det er behov for å beskytte innholdet mot skader under transport. Men ofte, og særlig når det gjelder små elektriske produkter, virker det som om emballasjen er laget så stor for at produktet skal bli mer synlig i butikken.

«Åpne-lukkepakningene» som mange matvarer, ikke minst påleggsvarer kommer i, er jo i utgangspunktet en god idé. Men ofte er de så tunge å få opp første gang at mange gir opp, og klipper eller skjærer dem i filler. Og da er jo hele poenget med pakningen vekk.

For oss som har full førlighet i armer og fingre, er de harde og omfangsrike plastemballasjene et irritasjonsmoment. Men for mange er dette et helt reelt problem. Du skal ikke ha mye nedsatt funksjonsevne før denne eska blir et problem.
Så kan man si at folk med redusert styrke i hendene heller ikke vil være hyppige brukere av skrutrekkerne som er inni den. Men det er mye annet som er pakket inn på samme måte.

Og her er det innspillet fra en leser som mente vi burde ta opp denne saken: En del bandasjemateriell som folk med kroniske lidelser bruker, er pakket på samme nådeløse måte. De kunne godt klare å skifte bandasjer selv, men klarer ikke å få åpnet pakningen. Det blir litt for dumt å måtte ha hjelp av hjemmesykepleier til det, når vedkommende ellers kunne klart seg på egen hånd.

Plast på avveie er i ferd med å bli ett av de store internasjonale forurensningsproblemene. I to områder av Stillehavet, til sammen på det dobbelt av USAs størrelse, flyter 100 millioner tonn plastavfall rundt. Plasten utgjør en stor trussel mot fisk, fugl og sjøpattedyr som får den i seg.

For all del: Plast i ulike former er en helt uunnværlig del av de produktene vi omgir oss med, kler oss i, transporterer oss i. Her i Grenland er det også mange hundre arbeidsplasser knyttet til produksjon av plast. Plast som brukes og resirkuleres kommer heller ikke nødvendigvis dårlig ut miljømessig, sammenliknet med alternative materialer.

Men en del av den aller mest overdådig prangende, unødvendig solide plastemballasjen, som er et problem i det øyeblikk man har fått ut det som var inni den. Den kunne vi med stor fordel vært foruten.

Tore Svarverud, journalist