Samfunnets støtter

– De speller her på brygga altså. Her på brygga på Notodden!!!
Meldingen fra den unge mannen i drikkekjøpskø ble utprustet i spontan musikkrus akkompagnert av et passende antall utropstegn. For visst var det en dag for manges minnebøker. Temperaturen var av den udiskutabelt sorgfrie sorten. August var fortsatt rimelig ung til sinns. Og på scenen stilte et partyband i ruvende godt slag. Status Quo. Harrys engelske onkel. Men du verden for et stemningsskapende rockmotiv.

– Jeg kan knapt tro det. Det er så jeg må klype meg sjøl i armen, fortsatte den unge mannen før han konstaterte at det beste nok også var å klype seg i armen FØR han kjøpte seg en duggfrisk 0,4. Kunne jo komme til å søle ut litt fluidum hvis han ventet, må vite. Kort tid etter var køoppdraget fullbrakt. Den konsertglade unge herren spant gjennom folkemassen i retning området nærmest foran scenen. Han er ikke siden sett av undertegnede, men skal ha overlevd til fulle. Etter det Varden erfarer skal han heller ikke på noen måte ha glemt det som for ham og mange andre var årets høydepunkt under Notodden Blues Festival.

Selv hadde jeg jobbfri den dagen. Jeg sto på asfalten sammen med flere tusen andre konsertgjengere og gledet meg over det som ble servert fra scenen. Bryggekonserten på Notodden den sjuende august er bare en av svært mange kulturhappeninger Telemark har kunnet vise til i løpet av sommeren. Den lyseste årstida har vært spekket med kulturrike tilbud. Man har nærmest kunne vandre tørrskodd fra festival til festival. Det er som om vi bor i et overflødighetshorn av opplevelse.

Som journalist i Varden har jeg gjennom mange år hatt gleden av å oppleve mangfoldet i kulturen Telemark representerer. Jeg har latt meg imponere av kreativiteten, ståpåviljen, målbevisstheten og kvaliteten i ulike arrangementssammenhenger. Det er så mange flinke folk der ute. Det er så mange som jobber knallhardt for å gi alle oss andre opplevelser for sjela. De skal vite at vi er mange som er dem er dem sterkt takknemlig.

De samme menneskene og organisasjonene bidrar også til at hjemstedene våre blir levende og gode plasser å leve. Det er ikke lett å tenke seg Porsgrunn uten PiT, Seljord uten country, Nome uten kanalviser og Sluserock, eller Gvarv uten Kart’n – for å nevne noe av det skallen rommer.

Det handler om stolthet så vel som identitet, engasjement og tilhørighet. Men det krever også kvalitetssikring i alle ledd hos arrangørene, at folk støtter opp og at det offentlige ved politikere og myndigheter forstår å legge forholdene til rette for kulturens fanebærere.

Denne gangen er det Notodden Blues Festival som sliter. Håpet er at alle steiner vil bli snudd for å sikre festivalens framtid. Notodden uten bluesen? Vil ikke tenke tanken...

Andreas Soltvedt, journalist