Sees i morgen!

I fjor forsvant 184.000 dagsverk i Telemark på grunn av psykiske lidelser. Det tilsvarer 800 årsverk, ifølge beregninger i Nav. Det er ikke så rart at tallet er så høyt. Angst og depresjon er i ferd med å bli den ledende sykdommen i vår vestlige verden. Det er kostbart for samfunnet, og senker livskvaliteten for både den det gjelder og pårørende. Men hva kan vi gjøre når psykisk sykdom truer arbeidshelsa?

Den er ikke alltid like lett å oppdage. Når livet går i kroppen og det er vondter både her og der, vet man ikke alltid om det er psykiske plager som er årsaken. Men når det går ut over livskvaliteten og man samtidig ikke orker å gå på jobb, er det på tide å ta noen grep. For de finnes.
En psykolog jeg snakket med i forrige uke, Torkil Berge, etterlyser flere lavterskeltilbud slik de gjør i England med kognitiv terapi og rådgivning. Samtidig forteller han om behovet for å styrke kompetansen til fastleger og helsearbeidere, og erfaringene fra kveldspoliklinikken «Raskere tilbake» i Oslo.
«Det er viktig å gi folk kunnskap om hva angst og depresjon er og gi råd om hva som hjelper. På den måten kan man være sin egen terapeut», sier Berge som etterlyser en nasjonal satsing.

Og nettopp forebygging og det å komme raskere tilbake, er nøkkelord. Arbeidsplassen må bli involvert i gode tiltak slik at den enkelte kan unngå å være borte fra jobben. Helst bør arbeidsplass, Nav og helsevesen være kjappe slik at fraværet blir så kort som mulig.

Ordningen «Raskere tilbake» er rettet mot de med lettere psykiske lidelser. I Telemark er nå Nav i gang med et nytt prosjekt rettet mot mennesker med psykoselidelser. Målet er at de kommer seg ut i jobb eller beholde jobben gjennom både kognitiv trening og arbeidspraksis.

Det å gå hjemme kan være ens verste selskap. Derfor finnes det også tiltak som «Sees i morgen» der en del av medisinen handler nettopp om det å komme seg på jobb selv om man sliter. Det fordrer at arbeidsgiver klarer å håndtere utfordringene ved å ha personer med psykiske lidelser i jobb. Men noen utfordringer må man ta for å ta vare på god arbeidskraft.

Det koster å være syk, både for den som kjenner det på kroppen, arbeidsplassen og samfunnet.
Men det å være syk kan også ha sin styrke. Som tidligere Liverpool-spiller Stig Inge Bjørnebye fortalte om da han fikk Åpenhetsprisen i 2009. Da hadde han i bokform fortalt om angsten og mørket han kjente på, men også psykisk styrke. Som han formulerte det:
«Det gjelder vel så mye om at det går an å lage strategier og arbeidsoppgaver som tar deg ut av tyngre perioder. At det gjelder å stå på videre».

Astrid Borchgrevink Lund, spesialrådgiver kommunikasjon, Erfaringskompetanse.no