Virkelighetsfjern og pasient fiendtlig

Helse og omsorgsdepartementet la nylig forslag til forskrift for fastlegeordningen ut på høring. Departementet har systematisk unnlatt å konsultere fagmiljøene. Resultatet er et oppkok av gode intensjoner og styringsvilje uten mulighet for suksess.

For å ta de gode intensjonene først:

•  Fastlegen skal ha oversikt over tjenestebehov og legemiddelbruk til egne pasienter, samt over tjenestene disse mottar i kommunens helse- og omsorgstjeneste.
• Fastlegen skal ha et system for å identifisere innbyggerne som benytter seg av tjenestetilbudet i vesentlig mindre grad enn personens medisinske behov tilsier.
• Fastlegen som har eller mottar journalinformasjon om at personer på listen har behov for helsehjelp, men selv ikke søker hjelp, skal tilby konsultasjon og hjemmebesøk.
• Fastlegen skal tilby forebyggende tiltak overfor personer der det avdekkes risiko for utvikling av ny sykdom eller funksjonssvikt eller forverring av etablert sykdom eller funksjonssvikt.
• 80% av alle telefonhenvendelser skal besvares innen to minutter. Pasientene skal få tilbud om konsultasjon senest innen 2 til 5 arbeidsdager etter bestilling – enten man er alvorlig syk eller skal fornye sitt førerkort.

Mye kan og bør bli bedre innen fastlegeordningen. Det er selvfølgelig helt ok at myndighetene vil regulere ordningen i en forskrift. De allmennmedisinske foreningene har i mange år arbeidet for å bedre kvaliteten i fastlegeordningen. Og mange av de krav som settes i det nye forslaget, kan være gode mål å strekke seg mot.

Men å forskriftsfeste dem som minimumskrav, vil i sum gjøre det helt umulig å drive en fastlegepraksis i tråd med bestemmelsene. Fastlegene er på toppen av det hele satt på gangen når det gjelder å fastsette kvalitets- og funksjonskrav til fastlegeordningen. Kommunene og Staten skal på egenhånd definere kvalitetskravene. Fastlegene skal pent innordne seg.

Jeg har de siste døgn mottatt en rekke henvendelser fra unge leger, som sier at de nå er helt sikre på at de ikke tør bli fastleger. Fastlegene vil med basis i de foreslåtte bestemmelser ikke være i stand til å prioritere tid og oppmerksomhet til de sykeste og til dem som trenger fastlegen mest, fordi alle skal komme til umiddelbart.

Pasientene fratas ansvar for egen helse, ved at fastlegene skal passe på pasientens risiko for framtidig sykdom. Dersom vi skal tilby forebyggende tiltak overfor alle personer der det avdekkes risiko for utvikling av ny sykdom, vil all vår tid gå med til å snakke med de friske. Hvem oss har ikke risiko for framtidig sykdom eller død?

Fastlegeordningen er allerede overstrukket, fastlegene jobber i snitt ca. 50 timer pr uke før de eventuelt går på legevakt. Den eneste måten en fastlege kan innrette sin praksis på for å tilfredsstille myndighetenes styringstrang, vil være å legge ned sitt laboratorium, plassere alle medarbeiderne i telefonmottak med beskjed om at de ikke må snakke med noen i mer enn to minutter, og ellers henvise mest mulig til videre undersøkelser og behandling på sykehusene.

Sykehusene bør frykte disse forslagene, som medfører risiko for at de vil drukne i nye henvisninger.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa at det var behov for å styrke fastlegeordningen med 2500 nye fastleger. Men K-en er blitt borte. Styrking er blitt til styring.

Forslaget vil effektivt dempe all rekruttering til fastlegepraksis og raskt torpedere en av de mest populære ordninger i det offentlige, istedenfor å bidra til at ordningens svake sider nå endelig kunne bli styrket.

Kjære helseminister: snu før fastlegene mister enhver motivasjon for samarbeid. Trekk forslaget, skaff deg nye rådgivere og ta snarest kontakt med de allmennmedisinske foreningene for å få til en fornuftig forskrift.

Gisle Roksund, lege