annonse

Sykt selvopptatt

TØR IKKE GÅ UT
TØR IKKE GÅ UT: Nydelige, velskapte unge jenter strever med at nesa er litt for bred, eller at rumpa er litt for sid. At kinnbena er litt for lave, eller at leppene er litt for små. De skryter på fjesboka hvor flotte de er, men tør ikke vise seg blant venner i frykt for å bli avslørt som normale. Illustrasjons (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix)

På TV2 går det en programserie som heter «Sykt Perfekt». Programmene handler blant annet om jenter som sliter med at de i egne øyne ikke er pene nok.

  • DAGENS KOMMENTAR

De har ikke perfekt kropp, perfekt nese, perfekte lepper, pupper, hofter eller rumper. Og de veier litt for mye.

For å bruke programmets egen sjargong: Jeg blir sykt trist av å se på det. Nydelige, velskapte unge jenter strever med at nesa er litt for bred, eller at rumpa er litt for sid. At kinnbena er litt for lave, eller at leppene er litt for små. De skryter på fjesboka hvor flotte de er, men tør ikke vise seg blant venner i frykt for å bli avslørt som normale.

De bruker dager og kvelder på å studere seg selv i speilet og på å studere sine egne selfies. De fordyper seg i hvordan små prikker angivelig ødelegger ansiktet og hvordan nesa verken har perfekt bredde eller lengde.

For å ta min egen profesjon først: Jeg mener det er forkastelig at enkelte private plastikkirurger tjener store penger på å operere og fylle opp underhuden med ulike kjemikalia på unge, velskapte jenter, slik vi er vitne til. Jo mer man studerer hud og nese med mikroskop og millimetermål, jo mer vil man finne av naturlig og menneskelig variasjon.

Vi har mange ganger sett forferdelige ettervirkninger av slike inngrep, hvor normale og flotte kropper etter en tid blir forvandlet til maltrakterte monstre.

I sin naivitet gjør unge jenter nærmest hva som helst for å endre utseende sitt, og punger gjerne ut med mange tusen kroner. De ser ikke langtidseffektene og bivirkningene. Det har fagfolkene plikt til å vurdere. For å endre noe normalt og friskt, skal man være meget sikker på at man ikke påfører framtidig skade. Den dokumentasjonen mangler ofte. Jeg etterlyser helsemyndighetenes oppmerksomhet og tilsyn av denne virksomheten. Her må unge og friske skjermes fra en ødeleggende medisinsk aktivitet.

Men så: Hvor kommer dette maset om den perfekte kroppen fra? Finnes det i det hele tatt noe som kan kalles en perfekt kropp? Hvor kommer det fra at alle kropper skal være like slanke og stramme?

En pågående og seksualisert reklame- og motebransje står sentralt. Og de urealistiske idealene spres med voldsom intensitet i sosiale medier og blogger av ulike slag. Men det er også noe med klangbunnen, noe med dagens samfunn som gjør at slike fenomener får det omfanget som det får.

Vi er i vårt samfunn i ferd med å bli mer opptatt av egen kropp og lykke, enn av naboen og fellesskapet. Mer opptatt av sunnhet, kost og trening enn av livets store spørsmål som meningen med livet og hvorfor vi er her.

Helseismen er nær sagt i ferd med å bli vår nye statsreligion hvor legene kan sees på som de nye sjelesørgerne og Helsedirektøren den nye ypperstepresten. Den «Lille Bibel» kan omskrives slik: «For så høyt har legene elsket verden at de ga menneskene sine råd om sunnhet, slik at hver den som tror på han eller henne og lever i tråd med gjeldende retningslinjer, ikke skal bli syke og gå fortapt, men forbli evig friske».

I mangel av dypere mening og opplevelse av å være til nytte for andre, kombinert med vår økonomiske velstand, blir vi så opptatt av helse, fitness og flottness, at vi nærmest gjør hva som helst for å oppnå dette. I stedet for å tenke utover og spørre: «Hva kan jeg gjøre for fellesskapet og menneskene?» Så vender vi blikket innover og spør hva kan fellesskapet og de andre gjøre for meg. Jakten på den perfekte kroppen blir et ekstremt mål i dette perspektivet.

Narcissus var i gresk mytologi en vakker unggutt som nymfen Ekho forelsket seg i. Han gjengjeldte ikke hennes kjærlighet og ble derfor straffet av gudene til å bli forelsket i sitt eget speilbilde, tæres hen og dø. Da han bøyde seg over en kilde for å slukke tørsten, ble han så betatt og paralysert av sitt eget speilbilde at han døde.

Ingen er perfekte. Ingen kan bli det. Vi må sette pris på variasjonen og dyrke den. Dette må vi lære våre barn og våre barnebarn.

God helg!

Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse

annonse
annonse
annonse