1.000 elever i Telemark på flyttefot

SKIEN Fylkesmannen i Telemark sendte fredag en oversikt over hvilke skoler i fylket som er lagt ned siden skoleåret 2007/2008.

Ikke ferdig i Grenland

Den viser at tolv skoler er reelt lagt ned. Elleve av dem i skoleåret 2009/2010. Austad skole i Siljan ble lagt ned i 2007.
De elleve skolene har til sammen rundt 650 elever. 195 av dem gikk på Skarbo og Årø skoler i Kragerø, som ble slått sammen til flunkende nye Helle skole.
Nome la ned tre skoler i fjor; Fen, Helgen og Svenseid. Her var Fen størst, med 60 elever. De to førstnevnte ble flyttet til Ulefoss, mens Svenseid-elevene må ta turen til Lunde.
Skien flyttet på mer enn 350 elever i sin skolestruktursak i 2009 ved å legge ned Klovholt, Svanvik, Melum, Sneltvedt og Valebø skoler. Saken er imidlertid ikke 100 prosent i mål, ettersom Bergan skole i Melum senere ble vedtatt rehabilitert.
Skolestruktursaken i Porsgrunn er heller ikke landet, men Hovet, Sandøya, Bjørkedal og Bergsbygda skoler er vedtatt lagt ned, sammen med ungdomstrinnet på Brevik oppvekstsenter. Skolene blir reelt lagt ned i perioden 2010-2012, dersom formannskapets vedtak den 18. mars gjennomføres. Disse har Varden lagt til Fylkesmannens oversikt. Oklungen skole ble for øvrig lagt ned i 2006.

– Vinner på store skoler

Felles for de fleste skolene er at de er relativt små. Høyskolelektor Bjørn Aasland ved Høgskolen i Telemark sier til Varden at forskning viser at det jevnt over er svært liten forskjell på små og store skoler når det gjelder læringsutbytte. Større skoler kan imidlertid være hakket bedre, sier han.
– Jeg tror vi vinner en del ting med å lage større skoler, sier Aasland.
Han peker på at utvalget av venner er større og variasjonen i lærere er bredere på store skoler. Små skoler kan også være sårbare, fordi de har få lærere.
Lærerutdanningene legger dessuten opp til at lærerne blir mer spesialiserte enn den tradisjonelle allmennlæreren.
Aasland viser også til at det kan være lokale forhold – som avstander og skyss – som rettferdiggjør mindre skoler, men svarer slik på spørsmål om det ofte er andre argumenter enn rent pedagogiske som brukes i debatten om skolenedleggelser.
– Ja, det er jeg helt enig i. Det er ofte at voksenargumentasjonen er sterkere enn elevargumentasjonen. Det blir ofte skjevt og feil.

– Barna i sentrum

Leder i Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS), Brite Kandal (bildet), er opptatt av lokal tilhørighet til skolen, snarere enn størrelsen på den.
– Hvis ungene skal sitte på et kommunikasjonsmiddel i lang tid både før og etter går det ut over læringsutbyttet, sier Kandal, som tror at kommunene utnytter det hun mener er en systemfeil; at kommunene dytter skyssutgifter over på fylkeskommunen.
Hun beskriver utviklingen i skolenedleggelsen som «meget bekymringsfull», og applauderer lokale initiativ.
– Det som er viktig, er å ha en skole der man bor. Det bør være en offentlig skole, men dersom politikerne svikter, er det fint med en alternativ løsning, sier Kandal.