Angrepet av blodtørstig mus

SKIENNår Varden besøker henne tirsdag, har hun fortsatt blodige og såre føtter, og hun går på en antibiotika-kur etter museangrepet natt til mandag. Hennes høyst uvanlige møte med musa skjedde på Heksfjell nord på Lifjell.
- Søstera mi har hytte der. Vi har drevet og trukket om noen møbler. Søndag skulle vi opp og sette på de nye trekkene.
Tidligere år har det vært en og annen mus der. Men synet som møtte de to godt voksne søstrene nå, var mindre trivelig.
- Det er tydelig at det er museår nå. Musene hadde spist opp to kilo ris. Dessuten hadde de gnagd seg gjennom en surkål-pose og spist opp innholdet. Det var bare å få ryddet opp etter musas herjing og tent opp i ovnen.
Søstrene fikk først varmet opp stua, så soverommene, og gjorde seg bekvemme med ost og kjeks før de la seg i hvert sitt soverom.

Bitt til blods

- Jeg hadde med meg en avis jeg leste i før jeg la meg. Utpå natta våknet jeg av at det gjorde fryktelig vondt i tærne, og det kriblet rundt i senga. Jeg var i halvsøvne, og skjønte ikke først hva det var. Med meg hadde med meg en stor lommelykt, siden jeg ofte må opp om natta. Jeg løftet opp dyna og satte på lyset, og der satt ei lita grå mus. Jeg fikk jaget den vekk, og la meg på nytt. Det samme skjedde en gang til, og nok en gang.
Sigrid Reinholt stappet et teppe inn i åpningen der musa forsvant. - Jeg forsøkte å være stille for ikke å vekke lillesøster. Men så våknet jeg på nytt av at det raslet i papir. Der satt musa oppå avisa på nattbordet og kikket på meg gjennom brillene mine! Den gjorde ingen tegn til å være redd.
Hun fikk jaget vekk musa nok en gang.
- Men så kjente jeg noe mykt som smøg seg nedover langs kinnet mitt. Og så pluselig hogg det til i albuen! Det var forferdelig vondt, som om noen stakk meg med en skarp kniv.
Da var klokka blitt nærmere halv seks, og Sigrid forsto at det ikke kom til å bli stort mer nattesøvn.
- Jeg satte meg opp i senga. Men så kom jeg til å kikke ned på tærne mine. Først lurte jeg på om jeg hadde tråkket i noe sjokolade. Så plutselig forsto jeg at det var blod. Musa hadde gnagd hull på huden på tre tær på en fot. På den andre hadde den gnagd seg tvers gjennom stortåneglen.
Da var det på tide å vekke søster og få satt opp noen musefeller. Så evakuerte hun inn på hennes soverom. Ikke lenge etter smalt det i fella. - Jeg var nok en blodig biff for musa. Men jeg ble dens siste måltid!

"Hun med musa"

Mandag ga to trøtte søstre seg på hjemvei, den eldste med tærne i bandsjer og smurt med desinfiserende Pyrisept-salve.
- For sikkerhets skyld ringte jeg legevakta. Det virket som de hadde litt problemer med å ta meg alvorlig, men de ba meg komme innom. Når jeg kom dit og presenterte meg, fikk jeg til svar: "Å ja, det var du med musa".
Så kom en lege og så på skadene. Han beroliget med at det ikke var fare for musepest, men siden musa hadde gnagd hull, fikk jeg en stivkrampesprøyte og en antbiotika-kur. Legen bladde også opp på pcen sin i en oversikt over bittskader og leste opp for meg. Han fant bitt av orm og tiger, men ikke noenting om folk som var bitt av mus. Men for et par uker siden var det et TV-innslag om et spedbarn som var blitt bitt i nakken av mus.
- Så skulle en sykepleier-student se på meg. Da kom den replikken på nytt: "Å, det var du med musa", forteller Sigrid. Nå som sårene begynner å gro har hun et muntert og avslappet forhold til det hele.
- Jeg liker egentlig mus. Men ikke når de gjør ugangn. Og denne kostet meg 372 kroner i medisiner og egenandel.