Åpenhjertig homo-seminar

NOTODDEN Det hele startet i vår, da søknaden til en lesbisk prest ble fjernet fra søkerbunken til den ledige stillingen som kapellan på Notodden. Oppfordringen kom fra flere hold om å arrangere et eget homofiliseminar. Dermed gikk Notodden Menighetsråd og Telemark Kyrkjeakademi sammen om et helgeseminar. Rundt 60 personer var innom på fredag og lørdag, og sokneprest Ravn Karsrud var godt fornøyd.
Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk den siste dagen av seminaret, var den lesbiske kvinnen som leste opp et brev for forsamlingen. Hun vil være anonym i mediene, men påpekte hvordan det var å få sitt livsvalg tatt opp til diskusjon, hvordan hun opplevde å få sitt liv delt opp i likning og praksis, og hvordan hun følte det å få sitt liv diskutert mot bibelens ord.
- Vi er ingen sak. Vi er levende mennesker med tvil og tro, sa hun og oppfordret kirken til å leve med to syn.

Delt vedtak

Etter at Kirkemøtet i høst har fattet et delt vedtak i forhold til å vigsle og ansette homofile prester i partnerskap, har ikke problemstillingen blitt mindre siden kapellansaken. Noen av seminardeltakerne lurte kan hende også på hvilken side Karsrud hadde landet på, men selv om han presenterte seg som gammel 70-talls raddis, var han ikke med på den nye radikale holdningen innen deler av kirken.
- Men jeg vil at kirken skal være et godt sted for homofile. Jeg vil ha en åpen samtale, og selvsagt er nattverdsbordet åpent, sa han. Han la ikke skjul på at han ikke forsto Paulus.
- Kan dere leve med en prest som er uenig? sa han ydmyk.

Paulus

Og de to synene fikk god plass under seminaret. Professor Torleif Austad, som representerer motstanden mot vigsling og ansettelse av homofile prester i partnerskap, lente seg til Paulus. Mens biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg bispedømme representerte den andre siden. Hun trakk blant annet fram hvordan de forskjellige skriftstedene har blitt varierende fortolket til ulike tider.

Internasjonal debatt

Debatten etter innleggene tok blant annet for seg at det alltid hadde vært uro i kirken, og at det var viktig i forhold til å ha en levende kirke. Andre understreket at homofilidebatten ikke var norsk, men tvert imot en diskusjon som hele den internasjonale kristne kirke var en del av.