Avkuttet hånd kan ende i retten

Grenland Bygningsarbeiderforening har satt seg i spissen for å få et rettslig etterspill etter ulykken i Midt-Telemark. Man mener Vaclovas Petrutis sitter igjen som svarteper med et ødelagt arbeidsliv - ikke bare å være sendt hjem uten noen form for kompensasjon, men også med sykehusregninger fra norsk helsevesen på 140.000 kroner. Hans liv er ødelagt. I et T2-program tidlig i høst uttrykte litaueren håp om å bli hørt i en norsk rettssal, der bonden blir dømt som arbeidsgiver og som ansvarlig for ulykken.
Sjansen til det begynner så smått å tre fram i dagen.

Samle inn penger

- Hvis vi gjennom en innsamlingsaksjon greier å reise nok penger til advokat, blir det reist sivilt søksmål. Jeg har luftet saken med en rekke fagforeningsmedlemmer, og de mener det er på sin plass å vise solidaritet med Petrutis, selv om han var kommet til Norge uten arbeidstillatelse og jobbet svart for å tjene en god litauisk årslønn i løpet av sommermånedene. En rettssak vil ventelig kunne avdekke hvor begjærlig en del nordmenn, både privatpersoner og firmaer, griper til billig østeuropeisk arbeidskraft. Det er lite seriøst, sier leder i Grenland Bygningsarbeiderforening, Arne Hagen.
Ifølge Hagen er det kontakt med Patrutis gjennom Litauisk Forening i Oslo som skal sørge for den videre kommunikasjon. Petrutis skal allerede ha sagt ja, men undertegning av nødvendige papirer gjenstår.
Petrutis fikk kuttet av sin høyre hånd i en vedkløyvemaskin. Det er uklart hvordan dette skjedde. Det er foreløpig heller ikke gitt noe svar på om Patrutis hjalp til med vedkløyving i et arbeidsforhold eller om han bivånet kløyving av nysgjerrighet, og ga sin hjelpende hånd da en kubbe satte seg fast. Bonden i Midt-Telemark anmeldte ulykken først etter at litauerne var ute av landet, og Bø lensmannskontor henla saken på grunn av mangel på vitner. Bonden er likevel ilagt en bot på 20.000 kroner for brudd på utlendingsloven ved å ha benyttet litauerne til å legge nytt tak på hans hus. Det skjedde altså uten arbeidstillatelse.

Bare et telefonnummer

Regionalt verneombud i Fellesforbundet, Geir Kåsa, betjener Telemark og Vestfold.
- Jeg støter stadig på i østeuropeere. I forrige uke to i Sandefjord og fire i Rauland - de siste var engasjert av et enmannsforetak. Problemet er også at utlendingene bare har et telefonnummer å forholde seg til - det er ingen adresser. Det er lite seriøst, mener Kåsa.

Publisert fredag 11. desember 2009 kl. 14:53.