annonse

Dømt for vold - sonet på hytta

LENKET FAST: Han roser hjemmesoning, og anbefaler andre å søke. FOTO: TORE ØYVIND MOEN

Den voldsdømte mannen slapp fengsel da han flyttet til hytta. – Hjemmesoning er straff nok, sier Grenland-mannen.

  • Lena Beathe Jakobsen Lena.beathe.jakobsen@varden.no

– De som sier at fotlenkesoning ikke er straff nok, de snakker mot bedre viten. Det er en frihetsberøvelse, man mister totalt retten til å bestemme over seg selv, selv om man får være blant folk, sier mannen nå, to år etter at han sonet en dom for vold mot offentlig tjenestemann.

Facebook-knapp kommer her

Sommerhytte i Vestfold

Tobarnsfaren i 30-årene ble idømt 18 dagers ubetinget fengsel for å ha gått til fysisk angrep på en ansatt i Arbeidstilsynet. Siden bostedsadressen hans er i Grenland, hadde han i utgangspunktet ikke annet valg enn å sone bak murene på Hof. Vestfoldinger som fikk samme straff, kunne få hjemmesoning.

– En kamerat, som er advokat, fortalte at jeg burde flytte til sommerhytta i Vestfold. Da kunne jeg søke om fotlenkesoning, sier han.

Etter samråd med kona, bestemte han seg for å søke. Kriminalomsorgen hadde samtaler med familien og undersøkte om hytta egnet seg som soningssted.

Til slutt fikk han grønt lys.

– Kriminalomsorgen kom hjem og satte på fotlenken jeg skulle ha på i 18 dager. Under senga monterte de en elektronisk base som skulle registrere hvilke tidspunkter jeg kom og forlot hjemmet, sier han.

Husarrest etter jobb

Aktivitetsplanen lød som følger: Hver morgen på slaget klokken 07.45 skulle han gå ut døra hjemme. Innen klokken 9 skulle han være på jobb i Grenland.

Overholdt han ikke tidsfristene, bar det rett til Hof. Kriminalomsorgen holdt kontakt med sjefen hans. Utover det, visste nærmest ingen han møtte i arbeidstiden at han samtidig sonet en voldsdom. Da arbeidsdagene var over, måtte han rett hjem til hytta. Han fikk ikke lov til å stoppe og handle mat på veien. Det måtte han i så fall bruke én av ukas fem fritimer på.

Om ettermiddagen måtte han være hjemme til bestemt tid. Resten av dagen hadde han husarrest.

Når som helst kunne Kriminalomsorgen komme på døra på inspeksjon. To ganger i uka måtte han også avlegge rustester.

– Man blir fratatt all fri vilje. Det var slitsomt å leve sånn, fortsetter han.

Barna på besøk under soning

Venner og familie kunne komme på besøk når som helst. Barna overnattet også på hytta sammen med faren mens han sonet.

 – De fem fritimene i uka sparte jeg til å være sammen med barna mine på søndagene. Jeg fortalte dem aldri at jeg sonet en dom. Hadde jeg blitt satt i fengsel, hadde det ikke vært et alternativ å få besøk av dem – at de skulle se meg der, fortsetter han.

1. mai åpner også Friomsorgen i Telemark for fotlenkesoning. Det synes mannen er på høy tid.

– Jeg vil anbefale fotlenkesoning på sterkeste. Det er overhodet ikke en måte å slippe unna straffen på. Men det hindrer deg å kutte viktige relasjoner – som til egen familie og arbeidsgiver.

 – Det var de lengste 18 dagene i livet mitt. Det var et slit. Og jeg husker godt den fantastisk gode følelsen da fotlenken ble klippet av. Det er ikke noe man har lyst til å gå gjennom igjen, for å si det sånn.
 

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse