En Røe tråd i mediene

SKIEN/OSLO – Jeg er veldig bevisst på det, men så har jeg mye på hjertet også, smiler porsgrunnsgutten.
Høyre-mannen er blitt rikskjendis etter kraftig medieeksponering gjennom flere år – og han har vært et kjent fjes lenge. Som en – fra utsiden – lettere atypisk leder av Unge Høyre med rufsete hår og en ualminnelig interesse for ideologi og de store linjene ble han raskt en yndling for landets medier da han ble valgt til sjef for det blå ungdomspartiet i 2004.
Slik har det fortsatt. Nå som redaktør i Minerva, sentralstyremedlem i Høyre, samfunnsdebattant og forfatter.
Varden har gått gjennom eget arkiv, arkivet på TA.no og mediearkivet A-tekst, de fleste av landets aviser er med, og talt omtaler av stortingspolitikerne våre og kandidatene til de ulike partiene. Gjennomgangen viser at Røe Isaksen slår fullstendig knockout på sine politiske konkurrenter, hva mediedekning angår.

Slår Hoksrud

Røe Isaksen er omtalt 315 ganger av 32 ulike aviser det siste året, fra august i fjor og fram til nå. Da er alle leserinnlegg, kronikker, eter- og nettmedier, bortsett fra ta.no, holdt utenfor.
Bård Hoksrud (Frp) blir omtalt som hyperaktiv i mediene, men er et godt stykke bak, med sine 245 omtaler.
– Det er ingen som stemmer Høyre fordi man er mest i mediene, men mediene er, bortsett fra egen blogg, den viktigste måten man har for å nå ut til folk, sier Røe Isaksen, og utdyper:
– Det er begrenset hvor mange jeg får snakket med i løpet av en uke, og det er begrenset hvor mange som er innom min hjemmeside. Hvordan skal jeg da få fortalt hva som er Høyres politikk?
Spørsmålet trenger ikke noe svar.
Men det er et faktum at mediene har makt, selv om medieforskere i årtier aldri helt har klart å bli enige meg selv om hvor mye eller hvordan. Saker løftes fram når de får oppmerksomhet.
– Det er viktig å være synlig, for å få fram sakene. Å være synlig viser at du er til stede.
– Litt av nøkkelen er å følge opp ting etter en sak i mediene. Det er jeg veldig bevisst på.
På sin egen hjemmeside kan han selv styre innholdet. Det er en umulighet i egenrådige medier. For et par uker siden smalt det etter at Aftenposten – i tittelen – fortalte det norske folk at han og partifelle Ine Marie Eriksen Søreide ville dele ut medaljer til skolebarn. En noe tabloidkåt desk får skylden for det – som etter Røe Isaksens mening – er en vinkling ikke hadde mye med saken å gjøre.

Løse sitater

Eller når sitater blir dratt helt ut konteksten, som tidligere i uken, da Politisk kvarter på NRK Radio klippet ut et sitat der Røe Isaksen sa om partileder Erna Solberg at han «ikke ville invitert henne til å underholde i bursdag». Utsagnet kom i et intervju gjort tre uker tidligere, og hadde fint lite å gjøre med Solbergs popularitet.
For ikke å snakke om når én setning dras ut av et tjue minutter langt intervju.
– Noen ganger kan jeg bli direkte forbanna, sier han ærlig.
– Men, jeg blir jevnt over greit behandlet, og de fleste er flinke til å gjengi det jeg sier.
Det heller slitte visdomsordet om å ikke sage av greina du sitter på lever imidlertid i beste velgående. Røe Isaksen vet selv at han har lite å tjene på å legge seg ut med landets bladfyker, men lar seg selvsagt irritere.
– Det er ekstremt irriterende å bli feilsitert. Det er umulig å slå ned på etterpå, sier Røe Isaksen.
Journalister har meninger, som folk flest – også politiske. Det er en kjent sak at de fleste journalister stemmer rødt.
– Journalister er mer venstrevridde enn folk flest, men det gir mest utslag i vinklinger, snarere enn at man behandler enkeltpartier annerledes.
– Merker du at journalister har et annet ideologisk ståsted enn deg selv?
– Den viktigste ideologien i pressen er journalismen. Det er spissing, vinkling, problematisering og negative oppslag.
Få kritiske spørsmål
– Hvordan er kunnskapsnivået hos journalistene?
– Veldig varierende. De kan ofte mye om ett felt, hvis de jobber med det over tid, men mange er dårlig til å sette seg inn i enkeltsaker. Da blir det få kritiske spørsmål.
Etter Varden og TA, er det pussig nok Klassekampen som omtaler Torbjørn Røe Isaksen oftest. Ikke så rart, mener hovedpersonen.
– Jeg er en av dem som har vært opptatt av ideologidebatten i Høyre. Klassekampen har også vært opptatt av den.

Og det gjør ikke noe

– Klassekampen er en av de mest redelige avisene. Jeg tar aldri sitatsjekk fra dem, og de har ikke en kreativ desk, sier Røe Isaksen, og legger til at «venstresidas dagsavis» er mer opptatt av selve sak – noe som ikke er tilfelle for alle andre:
– VG er uinteressert i politikk. Der er det bare spillet rundt.
Sier Røe Isaksen, som med dette kan plusse på nok en omtale.