GÅR PÅ SKINNER: Tom Kjetil Olsen (t.v.) fra Lysaker-firmaet Zones flytter en avdeling til Klosterøya i januar. Senere kan hovedkontoret følge etter. Bård Stranheim og Thomas Hansen i Frost Innovation er startklare. FOTO: FREDRIK PEDERSEN
En spydspiss på Klosterøya
Fem forslag til et banebrytende kontorbygg på Klosterøya ligger nå klare. Her skal rundt 350 ansatte fra to bransjer samles til vekst og utvikling.
GLEDER SEG: Disse mennene gleder seg til å få på plass et storslagent kontorbygg som skal være banebrytende for utbygden av Klosterøya. F.v.: Jan Terje Olsen og Olav Risholt for Klosterøya AS, Bård Stranheim for IKT Grenland og Gunnar Flåten for bioteknologiselskapene i Grenland. FOTO: HEDDA SØDAL
JARMUND VIGSNÆS' FORSLAG: Atriumløsning med mye bruer og ganger. Mulighet for å gå på taket. Foreslått bygget i tre.
NIELS TORPS FORSLAG: Atriumløsning med lys ovenfra. Ligger ned i terrenget.
DYRVIKS FORSLAG: Kompakt og høyt bygg med atriumløsning. Det høyeste av forslagene med sine 5,5 etasjer.
LUND HAGENS FORSLAG: Skiller seg fra de andre ved at det ikke har atriumløsning, men i stedet seks utstikkere med gårdsrom imellom.
FRA BØRVE OG BORSCHENIUS: Atriumløsning med stort rom for trafikk og aktivitet. FOTO: HEDDA SØDAL
SKIEN De to grenene som skal danne en næringslivsklynge på Klosterøya, er IKT-bransjen og bioteknologibransjen.
- Vi har 49 grenlandsbedrifter med i IKT Grenland, og mange har gitt signal om at de er lystne på samboerskap. Dette vil føre til at vi blir mer konkurransedyktige, ved at vi får sitte sammen og dele lure ideer, sier Bård Stranheim, leder av IKT Grenland.
- Vi er fire bioteknologiselskaper med cirka 80 ansatte som skal samles på Klosterøya, forteller Gunnar Flåten i Telelab.
Prislapp: 200 mill.
Om 14 dager skal det være klart hvilket av de fem arkitektforslagene som skal få pryde den nøye utpekte tomta. Denne ligger på en godt synlig spiss som peker over elva mot langbryggene.
Bygget som reises er ment for å sette standarden for resten av utbyggingen på Klosterøya.
- Det vil stå ferdig rundt utgangen av 2009 og koste drøye 200 millioner kroner, spår Jan Terje Olsen, daglig leder av Klosterøya AS.
Mange har røde tall
Utviklingen på Klosterøya skjer i en periode, da IT-selskapene ifølge Finansavisene i tredje kvartal leverte alt annet enn oppløftende resultater.
- Det er ikke bare IKT-bransjen som falt i tredje kvartal. Se på børsene, sier Stranheim.
- Hvilket betyr at det er en overetablering i bransjen?
- Jeg vil snarere si behov for justeringer. Mange har vært overivrige i sine investeringer.
- Men det utdannes en bråte mennesker som kanskje har en usikker framtid?
- Utdannelseskapasiteten er intet problem. Vi må ha mange goder til det som er satt i gang. Dessuten kommer mange utlendinger til Klosterøya.
Inntar mekanisk verksted
Allerede i januar skal gamle mekanisk verksted være innflyttingsklart for IKT-folk. Bygget vil romme 140 arbeidsplasser. Det er ikke annet igjen av det gamle industrimiljøet i mekanisk verksted enn en gigantisk dreiemaskin som ble brukt til finjustering av stålvalsene i PM6 og PM7. Den blir til gjengjeld stående som et minne om det som inntil for halvannet år siden ennå var en papirfabrikk. Alt annet i mekanisk verksted er lempet ut, bygget er inne i en omfattende renoveringsfase, og de som en gang hadde sine arbeidsplasser der, vil overhodet ikke kjenne seg igjen.
(Arkivartikkel fra 17.11.2007)
