TRØST: Inger Synnøve Stenersen har gått til søksmål mot Tinfos-konsernet. I mellomtiden søker hun trøst i barnebarnet Sandra.

Enke vil kjempe etter asbestdød

- Tinfos må være villig til å ta medansvar for Sveins død. Det er ikke penger jeg er ute etter. Dette handler om prinsipper.

Annonse
Annonse

Det sier Inger Synnøve Stenersen (50) fra Hjuksebø i Sauherad. 8. april 2002 døde hennes mann Svein etter fire ukers sykeleie, 51 år gammel. Dødsårsaken var lungekreft. Og legenes dom var klar: Asbest-eksponering hadde framkalt sykdommen.
Nå er enken etter platearbeideren villig til å ta opp kampen mot giganten Tinfos. Noe som også var et av ektemannens siste ønsker før han sovnet inn.
- Jeg gjør det Svein ville jeg skulle gjøre. Inger, dette må du forfølge og ikke gi deg på, sa han etter at han selv forsto alvoret. Det har gjort det til en hjertesak for meg som også mange andre i samme situasjon kan dra nytte av, sier Inger Synnøve Stenersen til Varden.

Liten forståelse

Svein Stenersen arbeidet ved Tinfos Jernverk på Notodden fra 1969 fram til nedleggelsen i 1986. Han hadde sitt daglige virke ved bedriftens plateverksted, og jobbet mye med vedlikehold og reparasjoner på smelteovnene som produserte ulike kvaliteter av ferrolegeringer. Tidlig på 70-tallet var det liten forståelse for hvor farlig asbest egentlig var. Men etter hvert kom klare regler som arbeidsgiverne måtte forholde seg til. En av reglene var at en som røyket, ikke skulle jobbe med asbest. Denne regelen kom i 1976 og var absolutt. Bakgrunnen var kunnskapen om den eksplosive samvirkningen mellom røyk og påvirkning av asbeststøv. Svein Stenersen var røyker.

Mange nedturer

Enken føler at hun har møtt en kald skulder fra Tinfos helt siden den første henvendelsen.
- Jeg er bitter. Utrolig bitter. Føler at Svein kunne vært i live i dag om bedriften hadde tatt ansvar og fulgt regelverket, sier hun.
50-åringen sitter igjen med stort hus og sliter fortsatt med gjeld. Hun har god støtte i de to sønnene og to små barnebarn.
- Svein håpet å oppleve at han ble bestefar. Det rakk han aldri, sier Inger Synnøve Stenersen.
Tiden etter ektemannens bortgang har vært preget av sorg og depresjoner. Nedturene har vært mange.
- Det første halve året gikk jeg i en slags dvale. Husker ikke engang begravelsen, sier hun.

Arbeidet foran

Ved juletider for snart to år siden kom de første tegnene på at Svein Stenersen var syk. Det så imidlertid ut til å dra over, men i begynnelsen av mars i fjor var han såpass slapp at han måtte oppsøke lege. 8. mars ble han sykmeldt. 8. april sovnet han inn på sykehuset i Skien.
- Vi hadde et flott samliv og var gift i 32 år. Jeg traff Svein da jeg var 15 år. Han var 19. Fram til han ble syk, var ikke Svein borte fra jobben en eneste dag. Arbeidet gikk foran det meste, sier hun.
50-åringen gruer seg ikke til rettssaken.
- Hvem som har ansvaret, må fram i lyset. Noe forlik ser jeg derfor ikke som aktuelt, sier Inger Synnøve Stenersen.


(Arkivartikkel fra 25.11.2003)