NAM-NAM: Siloballer er ikke bare velsmakende for elgkua og fjorårskalven, det øker også sjansen for at kua klarer å bære fram ny kalv i vår og sommer.FOTO: KJELL-ERIK MOSEID
Flere kalver når mor får fôr
Forskere har funnet en formidabel effekt når man fôrer elg i Telemark med silofôr om vinteren: Nesten tre ganger så mange har kalv når høsten kommer.
FLYGENDE ELG: Helikopter, bedøvelsespiler og GPS-sendere er blitt brukt når elgen i Telemark og Stor-Elvdal er blitt kartlagt. FOTO: O.T. LJØSTAD |NORSK SKOGMUSEUM
Forskere fra Høgskolen i Hedmark har GPS-merket og forsket på elgkuer i Telemark i flere år. Nå er resultatene klar for framleggelse.
Noen av elgene i prosjektet har benyttet seg av fôringsplasser hvor det er blitt lagt ut silofôr om vinteren. Andre har bare levd av fôr som er naturlig å finne i skogen om vinteren.
Forskerne har funnet ut elgkuene som fikk silofôr hadde langt større evne til å få fram levende kalver.
22,2 prosent hadde kalv
Av elgkuene i Telemark som ikke ble fôret, var det 88,9 prosent som var drektige da de ble undersøkt i januar. I mars hadde flere abortert, så de var bare 73,3 prosent som fortsatt var drektige. I juni hadde halvparten av kuene kalv, men om høsten var det bare 22,2 prosent som fortsatt hadde kalv.
Blant elgkuene som ble fôret om vinteren var det 62,5 prosent som hadde kalv om høsten.
– Utvalget av merkede elger var relativt lite, men vi kan fastslå at elg som får silofôr får fram flere kalver enn de som ikke får det. Det ser ut til å være en flaskehals på slutten av vinteren. Fram til januar er det ikke noen vektforskjell mellom de som får silofôr og de som ikke gjør det, men i mars står det dårligere til med dem som ikke har blitt fôret. Den knekken tar det med seg, slik at de trolig ikke har nok melk til kalvene sine om sommeren, sier høyskoledosent Torstein Storaas.
Elgstamme i dårlig form
Forskningsprosjektet har undersøkt elg både hos Fritzöe Skoger og Løvenskiold-Fossum i Telemark, og hos Stor-Elvdal Grunneierforening i Hedmark. Konklusjonen er at det står dårligst til med elgstammen i Telemark, men at elgen begge steder har nytte av ekstra fôring om vinteren.
– Vi kommer til å fortsette å legge ut silofôr til elgen. Man kan ikke bare slutte med det, sier viltforvalter Tomas Andersson hos Løvenskiold-Fossum.
Han forteller at det legges ut 250 siloballer på 800 kg hver vinter. I år har ikke elgen vært så interessert foreløpig på grunn av lite snø og lave temperaturer. Ofte er det imidlertid siste del av vinteren som er mest kritisk for elgen.
– Jeg tror nok at det lønner seg økonomisk å fôre elgen, både på grunn av økt kalveproduksjon og at man kan styre skadene på skogen, sier Andersson.
