STOR INTERESSE: Lasse Krogstad, NJFF; Kjartan Sjulstad, NINA; og gaupejeger Eivind Lurås var godt nøgde med den store interessa for gaupe og gaupejakt. FOTO: JOHN STRAUME
Førebur seg til årets gaupejakt
Gaupejegerane førebur seg til jakt – ei jakt som forvalt- ingsapparatet meiner gaupestamma toler.
Før årets jakt i februar, har friviljuge gått 300 løyper og meir enn 900 kilometer på søk etter gaupespor bare i Telemark. I Drangedal åleine er det 31 løyper.
Gaupespor etter streifande dyr og familiegrupper blir registrert om dei har kryssa desse linene på gode sporsnøforhold.
Rapportar blir sendt til rovviltkontaktar og naturoppsynet.
Scanlynx
Det skandinaviske gaupeprosjektet som følgjer gauper i Noreg og Sverige hentar også inn informasjon via moderne gps-sendarar på gaupe. 365 gauper har vore eller er radiomerka i regi av Scanlynx-prosjektet.
Alt dette gjev god informasjon om gaupers levevis og leveområde. Favorittmaten til gaupe er rådyr. Det avgjer også leveområdet.
«Bjarne»
I Telemarks region er 900 kvadratkilometer eit normalt revir for ei gaupe. Bare ei gaupe har utmerka seg. Det er «Bjarne» som lever i grenlandsområdet. Ingen andre merka gauper har bruka så lite areal som denne.
Ungane overlevde
Det er enkeltindivid som jegerar blir oppfordra til å jakte på. Men, forskar Kjartan Sjulstad frå NINA viser til at alle gaupeungar overlevede i dei tilfella der mora blei skoten.
Ei opplysning som både jegerar som sauehaldarar noterte seg på møtet i Bø der 150 gaupeinteresserte var samla for å høyre forskarar og naturoppsyn.
Gaupejegeren
Det var likevel gaupejeger Eivind Lurås som fenga forsamlinga mest. 27 åringen frå Tinn er ein særs erfaren gaupejeger.
Jaktlaga han har vore med på har felt 18 gauper før årets jakt.
Lurås fortalde om bruk av hund. Det er tøffe hundar som sibirsk laika og plotthundar som blir bruka etter årelang trening i jakt på rovvilt.
Krydra med historiar serverte han jaktfakta som sat som eit skot i forsamlinga. Informasjon om oppsetting av postringar, mange timars søk på spor og organisering av jaktlaga.
Gjer forarbeidet
Mykje viktig arbeid må gjerast i forkant av jakta. Avtaler med grunneigarar som sikrar rett til å jakte over store areal uavhengig av kommunegrenser er ein føresetnad for jakta.
Grunneigarar og andre bør også få namnelister over dei som jaktar. Gaupejegarar må ha papira i orden og vera budd på kontroll, presiserte Lurås som svara på jegerars mange spørsmål.
Interessa på topp
Telemark Bondelag, Statens Naturoppsyn og Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark kan notere at interessa for gaupejakt og forvaltning av rovdyret er på topp i fylket.















