STORFAMILIE: Ragnhild og Bjørn Jensen i Skien nølte ikke da de fikk anledning til å hjelpe fire dødsdømte elghundvalper fra Siljan. Nå er jobben gjort... ALLE FOTO: TOR ARVID A. GUNDERSEN
Fostermor for valper
Moren til disse fire elghundvalpene nektet å ha valpene. Nå har springer spaniel’n Vilja fostret dem opp med egen melk!
MATFAR: Valpene vet å sette pris på sin hjelper!
FART: Det skorter ikke akkurat på fart og spenning når sju valper får boltre seg på det gedigne området til Spanielklubben.
SØSKEN: Hvem skulle trodd at disse to ikke var søsken?
VENNER: Mye av tida for sju-åtte uker gamle valper går med til å leke – og til å gjøre ingenting.
SLITEN: Når farten er stor nok lenge nok, er det ikke fritt for at det er godt med en hvil.
NYSGJERRIG: Et lite øyeblikk nede for telling, men snart oppe i full fart på nytt.
160 GRAM: Minstemann var bare 160 gram da den kom til sin fosterfamilie. Nå veier den 2,4 kilogram.
HELDIG: Både spanielen og elghunden har vært heldige som har hatt tilgang til Spanielklubbens store uteområde i Solum.
VILTRE: Ikke lett å samle sju valper...
SMÅTT: Den minste elghundvalpen var bare 160 gram før den fikk Viljas melk.
For sju uker siden veide den minste av disse valpene 160 gram -nå har den lagt på seg til 2,4 kilo – takket være Vilja som tok til seg de fire valpene uten å blunke med sine store spaniel-øyne!
Hardt arbeid
– Det har vært et slit med fire ekstra valper, forteller Ragnhild og Bjørn Hvidsten Jensen som hver ensdag har sørget for at de sju valpene har fått mat fire ganger om dagen.
Les også: Hunden Vilja tok til seg ukjente valper
Om de tobeinte har hatt mye å gjøre, har deres egne tre valper hatt fire ekstra lekekamerater i alle ukene. Det har de satt stor pris på. Og all oppmerksomheten den utvide søskenflokken har fått, har gjort dem ekstra sosiale.
– Det heter seg at en hund skal ha hatt kontakt med femti forskjellige mennesker før de er ordentlig sosialisert. Jeg har ført statistikk hjemme, og disse har hatt besøk av hundre forskjellige mennesker!
Tung tid
Ingen av de sju søsknene bryr seg noe om at de ikke er helt like. De engelske springer spanielene strekker sine lange halser mens de fire søsknene som ikke er søsken, har ikke hals i det hele tatt.
– Hvordan blir det å si farvel til disse?
– Egentlig har vi lyst til å ha alle sammen, men vi vet jo at de snart ikke ser ut sånn som dette, smiler Ragnhild og får støtte av mannen. For selv om nøstene var knøttsmå og fjærlette, så vet de at som voksne vil en grå elghund veie rundt 20–25 kilo – likeså med spanielene.
Fått nye hjem
Etter å ha fylt henholdsvis åtte og sju uker, har mor Vilja måtte si farvel til dem alle. Nå er det slutt på mas fra den lille flokken. Samtlige sju har fått nye hjem.
