Kan få rett til hjelp i utlandet

Den ukjente forskriften gjelder ikke pasientbroen til utlandet, som har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i mediene i det siste. Gjennom «pasientbroren» kjøper fylkeskommunene og Rikstrygdeverket behandling i utlandet for å korte ned på ventelistene i Norge. Denne forskriften skal imidlertid gi hjelp til pasienter når det ikke finnes ekspertise på sykdommen i Norge.

Anbefaling

Det er rådgiver Sveinung Egenæs ved Fylkestrygdekontoret i Telemark som forteller om mulighetene for hjelp som finnes gjennom den nevnte forskriften. Egenæs forteller at pasienten først må innhente anbefaling fra et norsk regionsykehus eller sykehus med spesialkompetanse på sykdommen. Rikstrygdeverket kan støtte både utredning og behandling i utlandet.
Ingrid Doveland Reinholt fra Skien som har fått blankt avslag på sin søknad er bare en av flere telemarkinger som er på vei til Tyskland for å forsøke en behandling hos nevrokirurgen Abbas Montazem. Varden skrev tirsdag om Arnt-Ivar Gravklev som hadde vært i Tyskland allerede - på egen regning. Men det er i alle fall tre trafikkskadde til i Grenland i samme båt som Gravklev og Doveland Reinholt, etter det Varden har brakt i erfaring.

350 søknader

Assisterende prosjektleder Nils Eidhammer forteller at Rikstrygdeverket (RTV) hvert år får 300 til 350 søknader om støtte til å bli operert i utlandet. Og RTV sier ja til om lag halvparten av dem.
- Hva gjør de som får avslag, betaler de selv?
- Det har vi lite kunnskap om, fordi vi følger ikke opp avslagene. Men av søknadene ser vi at mange har allerede gjennomført behandlingen, slik at det er noen som betaler selv. Om lag halvparten av dem som får avslag, påklager vedtaket vårt. Og i underkant ti prosent av klagerne får medhold i klagenemnda, svarer Eidhammer. Det er ingen sykdommer som peker seg ut, men nakkeslengskader og ryggproblemer høre til diagnosene folk vil at utenlandske leger skal hjelpe dem med.

Pasientenes beste

Eidhammer som arbeider med kjøp av helsetjenester i utlandet, understreker at støtten blir gitt etter en vurdering av hvert enkelt tilfelle. Forskriften slår fast at hjelpen skal anbefales av et norsk regionsykehus. Støtte blir gitt når norske leger antar at pasienten kan bli bedre og at behandlingen ikke er eksperimentell.
- Men disse pasientene har ofte søkt hjelp ved de samme regionsykehusene tidligere. Kan anbefalingen utebli fordi legene føler det som et lite nederlag å henvise dem til utlandet?
- Ut fra mitt kjennskap til legene er de først og fremst opptatt av å finne en behandling som er til pasientens beste, svarer Eidhammer.

Montazem

- Er det ikke et paradoks når de samme legene som mangler ekspertise skal henvise til en behandling som Norge ikke har «på grunn av manglende medisinsk kompetanse»?
- Når det skal foreligge en uttalelse fra et regionsykehus, er det fordi det der finnes fagmiljøer med høy kvalitet og kompetanse som kan vurdere hvorvidt de kan hjelpes i Norge. Men det kan være faglig uenighet også, svarer Nils Eidhammer.
Han har hørt om doktor Abbas Montazem sin behandling i Tyskland. Eidhammer kjenner ikke til hvorvidt noen har fått støtte til behandling hos han. Eidhammer sier at søknader om behandling hos Montazem blir behandlet på lik linje med andre søknader.

Presisering

I Varden tirsdag skrev vi at det må foreligge en anbefaling fra en norsk lege før man kan søke om hjelp ved et sykehus i utlandet. Men ut fra denne forskriften må legen jobbe ved et regionsykehus. Og i tillegg trenger man Rikstrygdeverkets stempel på denne legens anbefalingsbrev.

Publisert fredag 11. desember 2009 kl. 08:13.