Varden

Nyheter

Kaster vernet bygård, vil du ha den?

Kaster vernet bygård, vil du ha den?

Den er tatt vare på i 45 år, men nå vil Telemark Museum kaste Cappelengården. Eller du kan få den, hvis du vil.

Det som senere ble hetende «Sangernes Hus» ligger i en låve på Venstøp, slik den ble plukket ned bit for bit høsten 1970.

Den staselige bygården måtte vike plassen da Ibsenhuset skulle bygges.

– Nå har vi vedtatt at gården skal kasseres. Vi har ikke kapasitet til å ta vare på den, sier museumsdirektør Jorunn Fure.

Tømmeret er ødelagt, men all kledning, ut og innvendig, dører, vinduer, listverk og andre bygningsmessige detaljer er intakt.

Museet har vurdert å legge den ut på finn.no: «komplett bygård gis bort mot henting».

– Det er fantastisk hvis noen vil ha den, sier Jorunn Fure.

Først ble Cappelengården lagret på Frogner hovedgård, med alt tømmeret lagret utendørs. Senere ble det flyttet til Flittig, der resten av tømmeret ble lagret under presenning.

Tore Øyvind Moen - LAGERET Her ligger Cappelengården i biter, på en låve på Venstøp.

LAGERET: Her ligger Cappelengården i biter, på en låve på Venstøp.Foto: Tore Øyvind Moen

Tømmeret borte

– Nå er alt tømmeret borte. Det er bare det utvendige igjen, sier Thorbjørn Løberg, leder for bygningsvernet ved Telemark Museum.

Mange mener mye om hva som skjedde med Cappelengården, men her er fasiten: Den ligger lagret på låven som er nærmeste nabo til Ibsen Venstøp.

I første etasje ligger alle detaljer, vinduer, dører, lister, søyler, trapper og rekkverk. I kjelleren ligger kubikkvis med inn- og utvendig panel bastes sammen med stålbånd.

Det er komplett og sirlig merket, hver planke har sin anviste plass i bygget.

Tegningene finnes, det kan bygges opp igjen.

– Det er bare staffasje uten tømmeret. Autentisiteten er borte, sier Thorbjørn Løberg.

Det nedpakkede bygget må vike plassen for 125 andre bygg Telemark Museum skal holde ved like.

Det havner på dynga hvis ingen vil ha det, helt eller stykkevis og delt.

– Så trist!

Pensjonert konservator Aasmund Beier-Fangen fortvilet over tanken.

VÆR SÅ GOD Torbjørn Løberg, leder for bygningsvernet ved Telemark museum, gir bort den gamle Cappelen-gården hvis noen vil ha den.

VÆR SÅ GOD: Torbjørn Løberg, leder for bygningsvernet ved Telemark museum, gir bort den gamle Cappelen-gården hvis noen vil ha den.

– Må berges

Som ung praktikant var han med å plukke ned og merke Cappelengården. Det var det første bygget han var med å ta vare på, huset har vært med han hans yrkesaktive liv.

Hele tiden har han håper at det en gang skulle kunne bygges opp igjen, slik tanken var da det ble tatt ned.

– Det må finnes en løsning så det kan bygges opp igjen. Det er meningsløst å selge det ut bit for bit. Hadde jeg vært ung og sprek skulle jeg bygd den opp igjen selv, sier Beier-Fangen.

Han skjønner og aksepterer at museet ikke har kapasitet til å ta på seg det store bygget, men mener at det vil ha en verdi å gjenoppføre det selv om tømmeret mangler.

– Selvfølgelig. Det er ikke noe problem å få tømret en ny kropp. Alt annet er der, jeg har selv vært med på å plukke det ned og merke det, sier Beier-Fangen.

 - INTAKT Vinduer og dører, alle bygningsmessige detaljerer intakt og merket. Tømmeret derimot har råtnet opp på utendørs lagre.

INTAKT: Vinduer og dører, alle bygningsmessige detaljerer intakt og merket. Tømmeret derimot har råtnet opp på utendørs lagre.

– Brenn det!

Han husker godt striden om riving og vern på 70-tallet, da gamle gårder ble sett på som «bråta» som sto i veien for framskrittet.

– Jeg husker godt en syklist som kom forbi og spurte om vi ikke hadde fyrstikker, sier Beier-Fangen.

I jubileumsberetningen til museet, «Hundre år på Brekke», beskriver Tor Kjetil Gardåsen hvordan en kulturjournalist i TA så på det som en ideologisk oppgave i framskrittets navn å få gården revet.

Etter at den var plukket ned og lagret på Frogner Gård skrev han oppslaget:

«Kjør Sangernes Hus vekk og brenn det!»

Det kan bli oppfylt 45 år etter, om ingen melder seg for å ta over empirevillaen som overlevde bybrannen i 1886.

 - DETALJER Det er mange fine detaljer i listverk som skal gis bort hvis noen vil ha det.

DETALJER: Det er mange fine detaljer i listverk som skal gis bort hvis noen vil ha det.

Cappelengården skulle gjenreises

Den overlevde bybrannen, måtte vike for Ibsenhuset, men skulle gjenreises.

Planen da Cappelengården ble vernet var å gjenreise den i Folkeparken i akse med hovedbygningen på Brekke.

– Det hadde vært lettere hvis det hadde skjedd med en gang, tror Aasmund Beier-Fangen.

Gården ble tatt vare på fordi den ble regnet som en typisk, intakt og staselig representant for empirestilen.

Bygget ble reist av byfogd Nicolai Benjamin Cappelen i 1833. Huset ble trolig oppført av byggmester Ole Nielsen, etter tegninger av arkitekt Hother Bøttger, som også tegnet Norges Bank i Skien.

Flere kjente personer i Skien har bodd her etter Cappelen: tollinspektør Herman Steenstrup, oberstløintnant Blichfeldt, residerende kapellan Johan Willoch Erichsen, og kjøpmann Paulus Hoell.

Etter Cappelen-familien var stadsingeniør Richard Arnold og kjøpmann Hoell eiere av huset.

Da bybrannen hadde herjet ferdig Skien i 1886 sto Cappelengården ganske alene igjen i brannruinene.

Byggherrens navn måtte vike da Skien Mandsangforening tok over bygården, og huset ble kjent som «Sangernes Hus».

Bergingen av huset ble igangsatt i hui og hast høsten og vinteren 1970, fordi byggingen av Ibsenhuset skulle begynte våren etter. Museet fikk rivingsbeløpet og satte i gang rivingen på utradisjonelt vis.

For å få nok mannskaper fikk museet benytte innsatte i Skien fengsel som arbeidskraft. Først fyllekjørere, men etter hvert måtte fengselsbestyreren stille alle fangene til disposisjon for å få revet huset i tide.

 - OVERLEVDE Etter bybrannen sto Cappelengården, øverst til høyre, ganske alene igjen i brannruinene.

OVERLEVDE: Etter bybrannen sto Cappelengården, øverst til høyre, ganske alene igjen i brannruinene.