Klasebomber i Porsgrunn-fond

PORSGRUNN Totalt hadde Porsgrunn kommune mer enn én milliard kroner plassert i obligasjoner, aksjer og eiendomsfond ved utgangen av april i år. Av disse var 72,7 millioner kroner plassert i globale aksjer, gjennom aksjefond.
En gjennomgang av aksjefondene, som Varden har foretatt, viser at Porsgrunn kommune har plassert midler i aksjefond som er – eller har vært – inne i en rekke omstridte selskaper som, blant annet, er kastet ut av Statens Pensjonsfond Utland – bedre kjent som Oljefondet.

Ordføreren vil ha gjennomgang

Klasevåpen

Ett av selskapene Porsgrunn er inne i, gjennom fondet Gartmore SICAV Global Focus Fund, er våpenprodusenten General Dynamics. Ifølge fondets siste årsrapport var markedsverdien på plasseringen 12.376.854 amerikanske dollar, per september i fjor.
Dette selskapet ble kastet ut av Oljefondet allerede i 2005, etter at selskapet selv bekreftet overfor Oljefondets etikkråd at de er involvert i produksjon av klasevåpen.
En etikk- og miljøgranskning kommunen får hvert halvår fra etikkrådgiverne i svenske Ethix SRI advisors, påpeker selskapets «involvering i klustervapen i strid med internationella normer».
Fondet er fortsatt inne i General Dynamics i dag. Ifølge kommunens finansrådgiver, Tor Sydnes i Gabler Wassum AS, «pågår det en aktiv dialog med Gartmore for å få dem til å selge aksjen» og at «dette er en viktig del av den strategien Porsgrunn kommune har vedtatt».

- Ikke nulltoleranse, sier økonomisjefen

Det er dermed på det rene at Porsgrunn kommune – indirekte – kan kalle seg deleier i en bedrift som medvirker til klasevåpenproduksjon.
Klasevåpen er kjent for å drepe og lemleste sivile, blant annet fordi udetonerte sprenglegemer blir liggende igjen.
Ifølge Stop Cluster Munition Coalition har minst 15 land brukt slike våpen i krigføring i mer enn 20 land, deriblant Afghanistan, Angola, Bosnia-Hercegovina, Kambodsja, Tsjad og Irak.
Norge har vært en sterk pådriver for et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Saken har vært en av Stoltenberg-regjeringens utenrikspolitiske fanesaker, som i 2008 resulterte i at nærmere 100 land, på en konferanse i Oslo, signerte en avtale om forbud om bruk av klasevåpen.

Miljøfiendtlig

Gartmore-fondets årsrapport viser også en plassering Freeport-McMoRan Copper & Gold Inc. Også dette selskapet er ekskludert fra Oljefondet, fordi plasseringen, ifølge Etikkrådets tilråding fra 2006, «medfører en uakseptabel risiko for medvirkning til omfattende og irreversible skader på natur og miljø».
Selskapet avviste alle beskyldninger overfor Etikkrådet i 2006, men er fortsatt utsatt for vidtrekkende kritikk. Freeport-McMoRan er også involvert i gruveprosjektet Tenke Fungurume i DR Kongo, sammen med svenske Lundin Group. Ifølge NRK-programmet Forbrukerinspektørene er dette prosjektet under granskning, fordi mange av gruveselskapene benyttet kaoset rundt krigen i landet fra 1998 til 2003 til å skaffe seg gullkantede kontrakter.
Freeport-McMoRan driver også virksomhet i Grasberg-gruven i Indonesia, sammen med Rio Tinto – et tredje selskap Porsgrunn kan kobles til, gjennom plasseringer i fondet Aberdeen Global World Equity. Også dette selskapet er utelukket fra Oljefondets investeringsunivers.
Årsaken er den samme som for Freeport-McMoRan; alvorlig miljøskade.
«Grasberg-gruven slipper svært store mengder avgangsmasser direkte ut i et naturlig elvesystem, ca. 230 000 tonn per dag,» skriver Etikkrådet i sin vurdering fra 2008.
Fra Gabler Wassum får Varden opplyst at Freeport-McMoran Copper & Gold ikke lenger er en del av porteføljen. Rio Tinto er, ifølge etikkrådgiverne i Ethix, «i inte involverat i verifierad kränkning av internationella normer för miljöskydd.
Selskapet er med andre ord ikke spiselig for Oljefondet, men aksepteres av Porsgrunns rådgivere.

Menneskerettigheter

Både Gartmore- og Aberdeen-fondene var, ifølge sine siste årsrapporter, inne i Royal Dutch Shell. Det gigantiske oljeselskapet driver, i likhet med Statoil, utvinning av oljesand i Canada, men er også kraftig kritisert for sin virksomhet i Nigeria.
Selskapet er blitt beskyldt for menneskerettighetsbrudd og medvirkning til henrettelsen av den nigerianske forfatteren og aktivisten Ken Saro-Wiwa og åtte andre, men har aldri innrømmet skyld. Like fullt valgte selskapet i 2009 å betale 15,5 millioner dollar til de etterlatte i et forlik.
Amnesty International beskylder Shell, i en rapport fra 2009, for å ikke respektere menneskerettigheter i Nigeria, samt store miljøødeleggelser.
Porsgrunns etikkrådgivere mener at påståtte menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser i Nigeria ikke kan verifiseres.
Menneskerettighetsbrudd er også anklagen mot Chevron, som fondet Alfred Berg Global Quant, et tredje fond Porsgrunn har investert i. «Rapporterade kränkningar av mänskliga rättigheter och miljönormer rörande avfallshantering i samband med långvarig oljeutvinning,» heter det i Ethix SRI advisors granskning.
Gruveselskapet Goldcorp er også å finne i Alfred Berg Global Quant-porteføljen, ifølge deres 2009-årsrapport. Menneskerettighetskommisjonen i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har krevd stans i virksomheten i Marlin-gruven i Guatemala, på grunn av menneskerettighetsbrudd og miljøskader.
Porsgrunn har imidlertid, svært nylig, avsluttet sitt engasjement i dette fondet.
Fondet Skagen Global har også plassert midler i selskaper som er offentlig kritisert, deriblant Baker Hughes, som, ifølge New York Times, har innrømmet bestikkelser i Russland, Usbekistan, Angola, Indonesia, og Nigeria.
Selskapet rammes ikke av etikk- og miljøkriteriene til Ethix.
Fondet har også vært inne i Asia Pulp & Paper, som, av kinesiske myndigheter, er anklaget for ulovlig hogst i Yunan-provinsen i Kina. Selskapet er nå ute av porteføljen, og Ethix viser til at anklagene ikke er verifisert.
Det samme gjelder for brasilianske Fibria Celulose, som tidligere var deleid av Aracruz. Menneskerettighetsbrudd er anklagen, uten at dette er blitt verifisert.

Opplyser ikke

Opplysningene i denne artikkelen er i stor grad basert på offentlig tilgjengelige kilder, deriblant fondenes siste årsrapporter og porteføljeoversikter. Dette gjelder fondene Gartmore SICAV Global Focus Fund, Aberdeen Global World Equity og Skagen Global.
Hva gjelder fondet BNY Mellon Long Term Global Equity, får Varden opplyst at fondet ikke tilkjennegir annet enn de ti største plasseringene.
Fondet Alfred Berg Global Quant har ingen full, offentlig oversikt over sine plasseringer. Fra Alfred Berg Kapitalforvaltning AS får Varden beskjed om at de «ikke kommenterer kundeforhold til tredjepart». Kommunen er, som nevnt, ute av dette nå.