Kultur eller ukultur i Porsgrunn

En bil med Oslo-skilt stopper opp i krysset ved Porsgrunnsbruen. En dame lener seg ut av vinduet og spør meg:
-Unnskyld, jeg skal til et sted som heter Sundjordet. Det skulle ligge i nedre del av Porsgrunn. Men nå har jeg har fulgt skiltene med "Down Town" på, og kan bare ikke finne det."
Damen er neppe den første som tror at Porsgrunn kommune i beste westernstil har prøvd å flotte seg ved å kalle en hel bydel for Down Town. Noe mer kunne man kanskje ikke forvente av en by som inntil for noen få år siden hadde rykte på seg å være en grå og sliten industriby?

Fabrikkutsalg for akrylsokker

På en måte har hun jo også rett. Down Town er blitt en bydel. Ja, den er i ferd med å bli en hel by. Dersom Down Town nå får realisert sine planer om en storstilt utvidelse, vil skiltene med "Down Town" om noen år antakelig bli erstattet med "Porsgrunn". Det samme har allerede skjedd med mange amerikanske småbyer; all virksomhet flyttes til kjøpesentret, mens det gamle sentrum blir liggende øde og forlatt igjen, kanskje bare med et og annet fabrikkutsalg for akrylsokker, noen videosjapper og parkeringsplasser.
Fram til i dag har byen til en hvis grad greid å stå imot dominansen fra Down Town. Gallerier, restauranter, spesialbutikker, torghandel og det faktum at folk igjen vil bo nær sentrum, har gjort at det fremdeles er liv i de midtre og øvre deler av byen. Byen er nemlig ikke lenger hva den var. Porsgrunn er ikke lenger ensbetydende med forurensing, trygd, arbeidsledighet, lav utdanning og lite kulturell kapital. Unge familier flytter til hit, og beviser at livskvalitet ikke bare er et spørsmål om jobb, veier, strøm, kloakk, parkeringsplasser og kabel-tv. Ja, det ryktes til og med at folk som tidligere har bodd i Telemarks hovedstad; Skien, nå foretrekker å bo i Porsgrunn på grunn av trehusmiljøet, butikkene, kafeene, teatertilbudet, høyskolen, festivalene og galleriene. Kort sagt; på grunn av bylivet.

Bygg tak over elva

Her er noen råd til de politikerne som måtte være skeptiske til en slik utvikling: Sats på en utvidelse av den estetiske katastrofen Down Town, og byen vil utvilsomt bli kvitt mange av sine hvitløksgomlende, cappuccinodrikkende og kulturnytende borgere. Dermed vil også litt av den gode, gamle stemningen fra 60-tallet kunne komme tilbake. Look to Amerika! Kopier de gigantiske kjøpesentrene i Bush-land i Sørstatene. Det er der en utgått og sliten industriby som Porsgrunn egentlig hører hjemme. Bygg tak over Porsgrunnselva, og la Down Towns plastvimpler vinke muntert i brisen fra ventilasjonsanlegget. Fyll opp innendørstorget med nye horder av handleglade mennesker til lydene av springvann og kasseapparater. Ansett enda flere folk fra private vaktselskaper til å holde orden på det nye overbygde Porsgrunn, og pass på at de stenger ute alle tiggere, fylliker og andre fremmedelementer som kan forstyrre den veltempererte handelen.

Norges svar på Ruhr

Hvis noen protesterer er det bare å si at det er uunngåelig. Slikt har vi en lang tradisjon for i Porsgrunn: På 1960-tallet da Hydrorøyken farget himmelen gul, plenene brune og lungene svarte lød mottoet: "Det nytter ikke å stoppe utviklinga." Da Porsgrunnselva var blitt så full av kjemikalier at folk kunne framkalle filmen sin der, da Gunneklevfjorden nesten var fylt igjen og da 1700-talls husene i Storgata ble revet, lød det fremdeles: "Det nytter ikke å stoppe utviklinga." Og de få som våget å stille spørsmål ved etableringen av Rafnes på begynnelsen av 1970-tallet, ble møtt med samme omkvede: "Det nytter ikke å stoppe utviklinga." Grenland var nå en gang Norges svar på Ruhr. Da var bare sånn det var. Etterkrigstidens optimisme og gjenoppbyggings ånd var erstattet av en dyp fatalisme.

Den nye fatalismen

Fabrikken Hydro og utviklingen var som et digert maskineri som dunket og gikk på egen hånd. Fatalismen ble så å si en del av kulturen i Grenland, like inngrodd som sementstøvet på hustakene i Brevik. Var du opptatt av luksus som frisk luft og kultur var du enten homo, hippie eller kunstner. Og sånne folk var det ikke bruk for her i fjorden. De kunne dra nerafor til Kragerø, oppafor til Telemark eller innenfor til Oslo. Og det gjorde de også.
Nå har mange av dem kommet tilbake, og da gjelder det å passe på. La de få smake den nye fatalismen. Den heter riktignok ikke lenger utviklinga, men markedet. "Det er markedet som bestemmer." Slik lyder dagens tekst. Om Down Town skal bygges ut og byen raseres, bestemmer ikke politikerne, men markedet. Det er bare slik det er.
I hvert fall inntil den dagen folk snur ryggen til Down Town og vandrer oppover i byen. Hvis det da er en by igjen.

SITAT: "Bygg tak over Porsgrunnselva, og la Down Towns plastvimpler vinke muntert i brisen fra ventilasjonsanlegget."
SITAT: "Hvis noen protesterer er det bare å si at det er uunngåelig. Slikt har vi en lang tradisjon for i Porsgrunn."
SITAT: "Var du opptatt av luksus som frisk luft og kultur var du enten homo, hippie eller kunstner."

Publisert fredag 11. desember 2009 kl. 15:05.