STORE PLANER: Daglig leder i Silvanus Biofuels, Jan Fredrik Garvik, mener at Grenland og Herøya er et ideelt sted for produksjon av biodrivstoff. Nå ønsker han å bygge et stort nytt produksjonsanlegg. (FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN/SCANPIX/PRIVAT)

Vil ha produksjon av flydrivstoff i Grenland

Grenland kan være ett av flere mulige steder hvor det i fremtiden kan lages biodrivstoff til norsk luftfart. Avinor utreder nå muligheten. – Grenlands beliggenhet, infrastruktur og logistikkvirksomhet er forutsetninger som er best i landet, sier

Avinor utreder muligheten for å starte biodrivstoffproduksjon for luftfart i Norge. Det er flere aktuelle lokaliseringer.

Facebook-knapp kommer her

– Jeg tror Grenland er en av dem, sier daglig leder Jan Fredrik Garvik i Silvanus Biofuels AS, som er et nyoppstartet Ulefoss-basert selskap.

Garvik sier at Silvanus Biofuels planlegger å bygge et industrielt produksjonsanlegg for fremstilling av syntetisk drivstoff basert på biomasse og hydrogen fra elektrolyse. Ønsket er at Herøya skal være lokasjon for den nye fabrikken.

Forutsetninger til stede

– Grenlands beliggenhet, infrastruktur og logistikkvirksomheter er forutsetninger som er best i landet når det kommer til et produksjonsanlegg for biodrivstoff. Skal vi konkurrere med oljeindustrien så må vi produsere mye. Vi må bygge opp en god fabrikk. Dette vil være en ny stor industri for Telemark, sier Garvik som legger til at produksjon av biodrivstoff skal være en del av et større anlegg.

– Vi må tørre å tenke store tanker. Anlegget vil bestå av flere andre enheter.

Trær og avfall som råvarer

Anlegget vil i så fall bli Norges første raffineri for syntetisk drivstoff. Og råvarene skal være resirkulert avfall.

– Målet er at virksomheten skal produsere 200.000 tonn transportdrivstoff per år basert på råvarer som skogsbasert biomasse i form av pellets, energivirke, hogstavfall, industrielt treavfall og ordinært avfall fra husholdninger.

Luftfart er CO2-versting

Avinor utreder nå muligheten for å starte produksjon av biodrivstoff i Norge. Transportsektoren står for en fjerdedel av verdens totale CO2-utslipp, og vil være avhengig av nye løsninger for å få ned klimagassutslippene. Garvik sier at han tror at planene i Grenland vil ønskes velkommen fra luftfartsmyndighetene.

– Flybransjen må ta solide CO2-grep de nærmeste årene, og vi håper at Avinor og andre vil gledes over et slikt initiativ fra Telemark, sier Garvik som legger til at biodrivstoff vil bli en viktig del av fremtidens drivstoff.

– Allerede i 2020 vil syntetisk biodrivstoff være en betydelig del av transportsektoren. Og det er jo her de største utslippene er, sier Garvik.

Flere arbeidsplasser

En ny stor fabrikk vil også bety mange nye arbeidsplasser, men Garvik mener det er vanskelig å anslå et antall.

– Det er ikke mulig her og nå å si et antall arbeidsplasser som er aktuelt. Mulighetsstudien vil avdekke dette, men at det er blir en betydelig økning i aktivitet er det ikke tvil om.

Produksjon fra 2017

I mulighetsstudien er målet å gi anbefalinger til en videre prosess som skal bunne ut i en forstudieanbefaling.

– Jeg har de siste fem årene jobbet med å fremlegge disse planene. Nå har vi fått kartlagt mye, og har veldig mye data som må bearbeides. Forhåpentligvis kan vi legge frem mer konkrete løsninger før sommeren. Etter dette vil vi gjennomføre en lagingsstudie hvor vi lager fabrikken. Dette arbeidet anslår jeg at vil ta seks til tolv måneder. Deretter må det hentes inn kapital, og jeg mener at det burde være realistisk at en fabrikk er oppe og går fra 2017, sier Garvik.

Han poengterer igjen hvilke muligheter som finnes i Grenland og Telemark, og mener at industrihistorien i området er en strålende plattform for en ny fabrikk.

– Vant til å jobbe 24/7

– Det vi er så dyktige på i Telemark er at vi har arbeidere som er vant til å jobbe i prosessindustri, og som dermed er vant til å jobbe og stå på 24/7. Det er et godt grunnlag for en fremtidig fabrikk i Telemark, mener Garvik.

Prosjektets ressursgruppe i mulighetsstudien er ledet av Odd Husmo, tidligere administrerende direktør i Eramet. Siviløkonom Ivar Brynhildsvoll, professor Rolf Olaf Larsen og IT-ingeniør med professfaglig bakgrunn Svein-Inge Jørgensen er medlemmer. Jan Fredrik Garvik er observatør og daglig leder.

LES OGSÅ:

 

På forsiden nå

Jobb lokalt (220)