Næring i ren mafia-stil

EL&IT Forbundet i Vestfold/Telemark, Fellesforbundet og LOs distriktskontor trommet onsdag sammen 90 fagforeningsfolk til konferanse om useriøse aktører i norsk arbeidsmarked.
Noe visste de nok om temaet fra før, men de satt nok sjokket igjen etter mange eksempler på hvordan regelverket systematisk omgås. Det gjelder ikke bare i EL&IT og i Bygning, men også i bransjer som eksempelvis frisører, restaurant, verkstedindustrien og grønnsakhandel. Innen Bygning skjer det på de store arbeidsplassene. Det opereres med doble sett timelister - en for myndighetene for at det skal se pent ut på papiret, en annen mellom arbeidsgiver og arbeidstager.
Betale til bakmenn
Lønnsdumping er den nye forretningsidéen i Norge. Arbeidskraft trekkes fra Øst-Europa til Norge for luselønninger - i hjemlandet må de betale en del av lønna til bakmenn. De blir ikke tatt. På Mongstad ble belgiere som var idømt samfunnstraff hentet inn som stilasbyggere - de kostet firmaet som hadde kontrakten ikke stort.
- Omfanget av useriøs virksomhet bare øker. På store arbeidsplasser er det vanlig med vikarer, underentreprenører og kontraktører. Underentreprenørene har igjen sine underentreprenører. I Norge følges den internasjonale trend med minst mulig arbeidsgiveransvar. Det er mange eierkonstallasjoner. I beste fall er vi naive om vi sier at dette visste vi ikke om. Jeg har hørt om dødstrette lærlinger i et såkalt seriøst firma som fikk tabletter for å holde seg våkne. Men rett skal være rett: Innslaget av useriøs virksomhet er mindre i organiserte bedrifter, sa forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet.

Still ikke spørsmål

Eksempelvis i Oslo er det så stor konkurranse om jobbene at mange seriøse bedrifter regner med å måtte drive å gråsonen for å få kontrakter.
- Men for de fleste useriøse dreier det seg om drømmen om å slippe arbeidsgiveransvar, slippe samfunnsansvar og tjene raske penger. Mange useriøse firmaer er gjengangere ved konkurser. Vi finner firmaer som ikke har en eneste ansatt tilby seg å utføre store jobber. De kan skaffe folk, bare det ikke stilles spørsmål. I mange tilfeller dreier det seg også om korte leveringsfrister. Da kan det være lettere å se gjennom fingrene med de useriøse. Det viktigste da er ikke prisen, men å slippe dagbøter. Slike situasjoner er et eldorado for de useriøse, framholdt Skau.

Postkassefirmaer

Billig arbeidskraft fra Øst-Europa er et økende problem. I Fellesforbundet har man ingenting i mot utenlandske arbeidere, men det er et krav at de skal lønnes etter norske tariffer.
- De useriøse firmaene er etter hvert blitt meget dyktige til å skjule seg, og de ligger hele tiden et hestehode foran. De gjemmer seg bak postkasseadresser som stadig skiftes. Så fort vi slapper av, er de på plass igjen. I bygningsbransjen må de stoppes fordi bransjen er i ferd med å få et dårlig rykte, sa Skau.
ABB Austevoll ved Bergen ansatte polakker som fagarbeidere, men lønnet dem som hjelpearbeidere og trakk for kost og losji. Statoil prekvalifiserte utenlandske selskaper som solgte kontraktene videre i flere ledd. Alle skulle tjene penger - det som ble igjen, fikk arbeiderne. Kværner betalte estledendere 64,50 kroner i timen.

74 timer i uka

- Mange av øst-europerne kommer fra fattige land, der ledigheten er stor. De er kommet hit for å kunne brødfø familien. Her blir de imidlertid grovt utnyttet på rene slavekontrakter. De arbeider mer, men tjener vesentlig mindre. Elektrikere på Mongstad jobbet 74 timer i uka. Øst-europeerne bor i falleferdige hytter eller i hus under riving. De lever på vann og brød, men faktisk klager de ikke - for de har jo et arbeid, sa distriktsskretær i EL&IT Forbundet i Rogaland, Jan Henrik Larsen.

Publisert fredag 11. desember 2009 kl. 12:20.