Ønsker fokus på fattigdom

Påstanden er det Markko Waltila (27) fra Skien som kommer med. Sammen med Emilie Dalen (16) og Per Fredrik Hustad (18), også de fra Skien, forteller han i en bok historien om hvordan det er å vokse opp som fattig barn i Norge. Formålet med boka, utgitt av Redd Barna, er å få politikerne til å øke fokuset på barnefattigdom.

Foreldrene bestemmer

Markko mener Navs kvalifiseringsprogram rettet mot dem som har vært mottakere av sosiale stønader i lang tid er veldig viktig.

– Foreldrenes økonomi bestemmer barnas hverdag.

De unge forfatterne håper det hjelper å gi ut boka, men det viktigste for de er å bli hørt.

– Vi som er ungdommer er de som må snakke for oss selv. Det er vi som er eksperter, slår Per Fredrik fast.

Alle tre har hatt problemer med skolen i oppveksten, og Emilie mener temadager om fattigdomsproblemet kan være nyttig.

– Kanskje det ender med at ungene ikke dømmes på grunn av valgene foreldrene tar, lurer hun.

Gratistilbud

Per Fredrik svarer kontant på spørsmålet om hvilke tiltak som kan og bør gjøres, for å hindre at fattige barn faller utenfor i det daglige.

– Flere gratistiltak, uten tvil. 18-åringen mener at opp til en viss alder, bør for eksempel all idrettsaktivitet være gratis.
Markko nikker og er enig.

– Vi må se på den amerikanske modellen. Der er fotball, korps og kampsport en del av skoletilbudet, forteller han.

– Når man bruker skolen til mer enn bare læring, føler elevene større lojalitet til skolen sin, og skolen blir en arena også etter skoletid.

Markko er klar over at dette koster, men har forslag til løsninger.

– Lokale idrettsklubber og foreninger kan låne lokaler av skolene til sine aktiviteter, og som takk for hjelpa kan de stille opp for skolene i forskjellige sammenhenger.

De elevene som eventuelt blir med på skolelag, skolekorps og andre aktiviteter, mener Markko må belønnes.

– De må få poeng for å delta.

Sårt å skrive

I november kommer boka «Fattige barn i Norge». Skriveprosessen har ikke bare vært enkel.

– Det å ta opp vanskelige og såre perioder i livet er ikke bare bare, sier Markko lavt. Emilie sier hun har lært mye om seg selv. For Per Fredrik gikk det ganske greit.

– Jeg har alltid vært åpen om hvordan jeg har hatt det.

Han og Markko er stebrødre. Markkos far er Per Fredriks stefar, og Per Fredriks mor var Markkos stemor.

– Det er helt bevisst, for å gi to innfallsvinkler på problemet innad i en og samme familie, forklarer Markko.

Organisasjonen KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv), der Markko jobber og Emilies mor er sjef, er de som ble spurt av Redd

Barna om å finne barn og unge som kunne skrive om barnefattigdom. Knut Nærum fra Nytt på Nytt har hjulpet Emilie, Per Fredrik og Markko i skriveprosessen.

– Han er morsommere å se på tv enn å ha som skrivelærer, smiler Emilie.