PÅ FRAMMARSJ: Vidar Top (t.v.), Tor-Arne Belikka, Torkild Follaug og Terje Klausen (Bård Stranheim var ikke til stede) utgjør administrasjonen i medlemsbedriften IKT Grenland. FOTO: RAGNHILD JOHANSEN
Samler IKT-landet
90 prosent av IKT- bedriftene er nå under én paraply i Grenland. Klosterøya har gjort næringa mer synlig, og ingen steder vokser den som her.
MILJØ: Tor-Arne Belikka (t.v.), Vidar Top, Terje Klausen og Torkild Follaug jobber for å synliggjøre IKT-bransjen i Grenland.
100 bedrifter har nå blitt med i IKT Grenland. De omfatter de aller største databedriftene som EDB Business Partner (tidligere Hydro Data) til småbedrifter med en håndfull ansatte.
Fortsatt befinner det største IKT-miljøet i regionen seg på Herøya, men på Klosterøya sitter en gjeng som har klart å få både små og store til å snakke sammen og skape et helt unikt IKT-miljø både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Til værs
De siste åtte årene har antallet IKT-bedrifter blitt nesten tredoblet i Grenland. Sammenlignet med Oslo, som selvsagt er størst, har de bare økt med åtte prosent.
Det var det året det var så bratt; nemlig 2003 hvor Grenlandsfolk gikk i tog for å beholde arbeidsplassene sine, at dataindustrien tok av i Grenland, og etter dette har det gått rett til værs.
Store bedrifter
Kjernen av de 100 medlemmene i IKT Grenland består av 55 bedrifter innen programvareutvikling og systemintegrasjon. Dette er bedrifter som jobber både mot det nasjonale og internasjonale markedet, og som sysselsetter nesten tusen personer. Omsetningen for noen av de største ligger på mellom 50 og 100 millioner kroner.
Prosjektleder Tor-Arne Bellika, mener suksessen henger sammen med Telemarks stolte industrihistorie med tradisjoner for eksport og å tenke stort.
Kompetanse
– Veksten er i stor grad basert på at industrien på Klosterøya og Herøya har vært flinke til å utvikle dyktige underleverandører. Dette har gitt store gevinster, og slik oppsto mange av dagens IKT-bedrifter, sier Belikka.
IKT Grenland har også fokus på kompetanse.
– I samarbeid med HiT har vi fått til et masterstudium i programvareutvikling. Det neste vi må fokusere på er å få fram et forskningsmiljø innen for eksempel IKT og helse, sier han.
