Siljanfolk støtter trafikkoffer

Både kommunelege og venner og bekjente er med i støttegruppa. De prøver hjelpe ham med praktiske ting som han ikke selv greier på grunn av sin delvise invaliditet. Gravklev ble først skadet i en alvorlig trafikkulykke i 1980 da han ble slengt ut av en bil som kolliderte. Etter å ha kommet seg nogenlunde på fote igjen ble han påkjørt bakfra mens han satt i bilen på Siljanveien i 1996.

Nye smerter

Da fikk han etter noen dager smerter i skulder og nakke og etterhvert ukontrollerte rykninger i kropp og ansikt som han har slitt med helt til han ble operert og fikk avstivet nakken. Han har også strevet med tinnitus, stort søvnbehov, overfølsomhet for kulde og fortsatte nakkesmerter de siste åra. Han forsøkte seg på en utdannelse i 1997 men måtte gi opp på grunn av smerter.

Støttegruppe

Det er kommunelege Charlotte Hormeman Sanhueza i Siljan som leder støttegruppa som har hatt stor betydning for at Gravklev har orket å fungere slik at han greier kjøre rettsak mot forsikringsgiganten If. Som på sin side nekter å betale ham erstatning og sier at han allerede etter første bilulykken i 1980 ventet på uføretrygd, altså før den andre ulykken i 1996 som denne saken omhandler. Horneman Sanhueza vitnet i retten igår:
- Han var pasient hos meg første gang rundt årskiftet 1999-2000. Hele hodet hans ristet av ufrivillige bevegelser og han hadde dårlig kortidsminne og rotet mye. Han var ganske oppgitt over situasjonen men jeg vil ikke si psykisk syk på noen måte. Han prøvde å fleipe bort sine vansker. Men det var nok noe påtatt, sa kommunelegen. Hun mente at Gravklev følte seg sviktet av norsk helsevesen og at en legespesialist nærmest hadde avfeid han med at dette kunne være psykisk betinget. Horneman Sanhueza fikk sendt Gravklev til Tyskland for operasjon. Denne hjalp på ristingen som stort sett forsvant.
- Støttegruppa har nok hatt betydning for ham. Vi prøvde å hjelpe ham med å utbedre baderommet og hjalp ham med støttekontakt og fysioterapi. Og kona hans er til uvurderlig hjelp. Men selv om han fungerer bedre nå, greier han ennå ikke bøye seg. Så til å vaske, vedlikeholde huset, måke snø og i mye annet er han hjelpeløs.
Gravklevs advokat Jørgen Bugge forteller at i kravet på 8,7 millioner - med bakgrunn i bilansvarsloven - ligger menerstatning, tapt arbeidsfortjeneste og vedlikehold av det huset Gravklev bor i. Også utlegg i forbindelse med transport av 12 favner ved ligger inne i kravet, samt diverse annet.

Overlege vitnet

Spesialist i nevrologi Odd V. Storli er en av de sakkyndige. Han mente i sitt vitneprov at Gravklev virket mye mindre preget av rykninger nå enn da han hadde ham som pasient i 1999.
- Det er uhyre sjelden at nakkesleng fører til ufrivillige rykninger. Dessuten er det et generelt krav i regelverket for whiplash at symptomer skal komme innen tre dager etter ulykken. Her gikk der to måneder, sier noen, og andre steder i materielet hevdes det at han først fikk rykninger fem måneder etter. Så det er så mye som er uklart her, sa Storli.
Storli havnet i sin vurdering på 41 prosent invaliditet i 1999 men sa i retten i går at slik han ser Gravklev nå er dette en altfor høy prosent. Men dette er altfor tidlig å avgjøre så nær etter en operasjon.

Publisert fredag 11. desember 2009 kl. 17:00.
Sist oppdatert tirsdag 15. desember 2009 kl. 08:23.