BRUSTAD MÅ KOMME: Formannskapssekretær Anne Lise Haugen og ordfører Erik Haatvedt har slåss lenge for Tinn og er flere ganger blitt skuffet over sentrale politikere. Men kampen er ikke over, sier de. ALLE FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN
- Skjebnetime for Rjukan
Ordfører Erik Haatvedt mener nå det får være nok med løfter, de blir bare brutt likevel. Det Rjukan og omegn trenger er et løft.
RJUKAN - Hvis bare staten tar ansvar og holder det den lover, skal vi greie resten, sier Erik Haatvedt som bare for noen dager siden satt i samtaler med sentrale industriinteresser om etablering på Rjukan. Han synes ikke det er særlig hjelpsomt når staten igjen endrer spillereglene underveis.
Anne Lise Haugen som har vært formannskapssekretær i Tinn i 21 år og i alt jobbet 28 år på kommunehuset under fem ordførere, deriblant Erik Haatvedts far, Einar, er enig. Store deler av tiden også på Einar Haatvedts tid på 70-tallet - har hun opplevd hvordan reglene er blitt endret for denne delen av Telemark.
- Ingen kommune har fått tilsvarende garantier som Tinn opp gjennom årene, sier Haugen.
Og ingen har vel fått så lite igjen.
Lykkeliten må bestå
Folk på Rjukan synes ikke det er riktig av helseminister Brustad ikke å behandle nedleggelsen av Lykkeliten politisk. Ute på gata er stemningen både oppgitt og amper. Og mange spør seg hva blir det neste? Mange kobler nedleggelsen av Lykkeliten til uroen rundt akuttfunksjonen på sykehuset. Det som nå skjer på Rjukan handler således om hele samfunnslimet.
- Jeg blir egentlig forbannet av slike løftebrudd, sier Edith Thorud kontant. For slik oppfatter alle det: De rødgrønne ga Rjukan et klart løfte om at Lykkeliten skulle bevares. Telemark Arbeiderparti gikk sågar til valgkamp på det samme. Så regner de det bare bort og kaller det ulønnsomt. Folk rister på hodet.
Født på Lykkeliten
På kiosken Mix i Sam Eydes gate er Maria Tjønnås, nybaktmor til Julie født på Lykkeliten for en uke siden, og venninnen Gunn Heidi Asland - med termin i dag, lørdag - skjønt enige om at fagligheten og oppfølgingen på Lykkeliten er som en drøm. De behøver for så vidt ikke si mer, de er selv gledesstrålende eksempel på Lykkelitens betydning. Bak disken står Tove Thomter som også har født et av sine to barn på Lykkeliten.
- Det er tragisk og et klart løftebrudd å legge ned fødestua vår, sier hun.
- Folk som kommer inn her er ganske frustrerte og sinte. Jeg tror det blir full oppslutning om generalstreiken som kommunestyret har oppfordret til på mandag.
Trygghet
På Yara, med bruk av gass i produksjonen, står selvsagt sikkerheten i høysetet. Om flere har tanker om fødestua, er akuttfunksjonen på sykehuset i jobben - avgjørende for dem. Sykehuset er ikke noe en har i stedet for egne rutiner. Men det må være der, om så galt skulle skje at en får buk for det. Uten akuttfunksjonen er både industrien og også turismen i hele Gaustad området og ellers en svært viktig institusjon fattigere.
For flere på Yara handler det også om hvor ens partner jobber. Flere jobber nettopp på sykehuset og bidrar til sine menn/koner, samboere og kjæresters trygghet.
Rart er det
På Lykkeliten har de nettopp tatt imot flere barn og venter enda flere. Der opplever en for tiden egentlig en babyboom i Rjukan-området.
- Faktisk har vi flere registrerte graviditeter de fem første månedene i år enn på ni måneder de tre siste årene, sier jordmor Else Hildegunn Ohren med et litt vemodig smil.
(Arkivartikkel fra 31.05.2008)














