Tvinges til å rømme landet

SKIEN Datoen er 2. januar 2010. Skiensjenta Anne Grethe gifter seg med Ahmet fra Istanbul. De traff hverandre sommeren 2008, i Praha, der Ahmet jobbet i storbedriften Exxon Mobil.

Studenten tjente for lite

Anne Grethe er gravid, og paret bestemmer seg for å flytte sammen i Skien. Den 5. januar søker de derfor om familieinnvandring til Norge. Siden Ahmet har bodd i Tsjekkia i tre år, søker de gjennom Telemark politidistrikt. Der får de beskjed om at de får svar etter fire til seks uker.
Da sier Ahmet opp jobben i Exxon, og flytter til Norge etter noen uker.
Seks uker senere har de ikke fått noe svar, og ytterligere to uker senere får de beskjed om at saken er oversendt Utlendingsdirektoratet (UDI). Årsaken er at Anne Grethes inntekt er for lav – noe hun slett ikke synes er rart, ettersom hun er fulltidsstudent.
Ahmet er dessuten kun 22 år, og ikke 23 år. Hadde han vært 23 år, kunne de slått sammen inntektene, og ville dermed kommet godt over inntektsgrensen på 217.600 kroner. Bakgrunnen er at norske myndigheter stiller krav til at personen som allerede bor i Norge skal kunne forsørge den som immigrerer.

– Ikke alt er proforma

Nå er ekteparet havnet i kø hos UDI. Fra UDI er beskjeden at det vil ta minst ett år å behandle søknaden. Ahmet har lovlig opphold i Norge mens søknaden er til behandling, men får ikke lov til å ta imot jobbtilbud han har fått og kan ikke gå på norskkurs.
– Om vi hadde visst dette, ville vi valgt helt annerledes, sier Ahmet.
Han forteller at ingen har sjekket hans bakgrunn. Hele søknadsprosessen så langt har dreid som om kona.
– Jeg forstår at det er regler, slik at man ikke skal utnytte velferdssystemet, men de kunne tatt et fem minutters intervju med meg, sier han.
– Man kan ikke anta at alle ekteskap er proformaekteskap. Er det et proformabarn vi venter, kanskje? spør han.
– Det er ganske deprimerende, sier høygravide Anne Grethe, som har termin på søndag.

Flytter til England

– Alt vi ønsker er å få leve sammen som en vanlig familie, med stabilitet for framtida. Vi føler oss veldig diskriminert, begge to. Hvorfor skal ikke jeg ha samme rettigheter til å leve sammen med mannen jeg elsker, selv om jeg er student? spør Anne Grethe.
Ekteparet vurderer derfor en nokså radikal løsning, for å gå arbeidsledig, uten rettigheter og uten å være sikker på utfallet av søknaden til UDI er ingen løsning, mener de to:
– Det er gått tre måneder, men det kan ikke fortsette slik. Derfor vurderer vi å flytte til England, der jeg kan begynne å jobbe med en gang, sier Ahmet.
Søknadsprosessen med engelske myndigheter – som har en behandlingstid for visum for Ahmet på fem til 15 dager – er i gang. Dermed kan de flytte allerede i slutten av april.
– Det er ikke bare lett å flytte til et annet land med et nyfødt barn, men hvis det er det som skal til, må vi bare gjøre det, sier Anne Grethe.