Ung spansk superkokk i Rauland

VINJE Den spanske 26-åringen serverte like godt Varden en åtteretters smaksmeny, og gjett om vi ble imponerte. Jeg vil våge den påstanden at jeg sjelden har spist bedre i Norge.

Gabriela som begynte i kjøkkenet på Rauland Høgfjellshotell for bare en måned siden har allerede rukket å bli et hett navn. Hvordan i alle dager har hun havnet i Rauland? Jo, det gode, gamle historien, kjærligheten.

– Deilig, deilig, deilig, sier hun om livet i fjellet. Nesten som i eventyrene hun leste som liten.
Gabriela savner ikke den spanske solen og varmen, fordi som hun sier:
– Jeg får mer sol i Norge enn jeg gjorde i Spania fordi der bare jobbet jeg.
Gabriela har sin unge alder til tross en imponerende merittliste. Bein i nesa og en smittende latter har hun også, men den fikk vi først når alle åtte retter var laget og servert. Å stå på kjøkkenet å lage denne type mat handler om oppfinnsomhet, teknikk, men også knallhard disiplin.

Inn med morsmelken

Men la oss like gjerne begynne med begynnelsen. Hjemme hos mor og far i Cordoba i Andalucía ble det laget det hun vil kalle «amazing» mat. Begge foreldrene, far var flamencodanser i et nasjonalt kompani og mor var filosof på Universitetet i Sevilla laget mye og spesiell mat.

Gabriela fikk det inn med morsmelken, men hadde først planer om å studere biologi. Med tanke på de magre jobbmuligheten for det i Spania ble det altså mat i stedet. 19 år gammel begynte hun i en kniv og gaffel restaurant (Michelin-betegnelse) i Madrid. Etter to måneder som lærling fikk hun ansvaret for bakervarene.

Ansvar for tapaskjede

Hun satte seg på den kulinariske skolebenken, men fordi hun måtte betale skolen selv ble det jobb i tillegg. I tre år mens hun gikk på skole jobbet hun i en tapasbar som er del av en kjede. Snart ble hun sjef for hele kjeden med ansvar for menyer, opplæring av folk, økonomi, ja alt. Hun var også innom en tradisjonsrik restaurant i Madrid som den berømte flamencodanseren Antonio Gades åpnet for tretti år siden, før det virkelig tok av.
Unge kokker – og du må være ung i dette yrket på grunn av råstresset, sier Gabriela – søker seg til topprestaurantene. Det er et nåløye. Unge folk fra hele verden – Canada, Kina, Japan, Frankrike, Argentina – står i kø.

Gabriela fikk innpass hos Heston Blumenthal og hans Fat Duck i England, og sier ikke navnet deg noe kan vi fortelle at det fikk hele tre Michelin-stjerner (det meste som kan oppnås) og ble kåret i 2005 til den beste restauranten i verden av seks hundre matskribenter og chefer.

Jobber gratis

De unge kokkene som tas inn for noen måneder jobber gratis.
– Alle aksepterer det fordi du lærer så utrolig mye. Jobben er ekstremt stressende, men alle jobber, ikke bare de unge, forteller Gabriela. – Alt må være perfekt, gjestene forventer det. Du må jobbe raskt, og innimellom blir det mye skriking og bråk på kjøkkenet, ler hun. Det hun først og fremst har lært i tillegg til teknikk er disiplin. Alt betyr noe og du kan alltids gjøre det enda bedre.

Fra Fat Duck bar det videre til ingen ringere enn den verdensberømte Gordon Ramseys London-restaurant Maze. Ramsey som har utgitt flere bøker (også oversatt til norsk) er tildelt hele tolv Michelin-stjerner til sammen for restaurantene sine. På Maze jobbet Gabriela som «demi-chef».
Og Ramsey som stakk innom rett som det var, hvordan var han?

Høflig Gordon Ramsey

– Veldig hyggelig, høflig og morsom, veldig morsom, sier Gabriela som jobbet i London til 2009.
Da flyttet hun tilbake til Madrid og jobbet for Sergi Arola Gastro. Segi Arola er kjent for å ha kommet fra kjøkkenet til El Bulli, nok en restaurant i verdensklasse.
Så ble det altså Rauland og et mindre stressende jobbeliv, for å si det mildt.

– Jeg var helt utstresset. Her har jeg et liv, går på ski, kan være sammen med kjæresten min, smiler hun.
På hotellet har hun ansvar for à la carte-menyen, men hjelper så visst til med alt det andre også.