– «Snøbrun» er et forsøk på å male et bilde om hvordan rasisme virkelig oppleves. Men forestillingen er også en invitasjon til diskusjon, sier dramatiker og skuespiller Julian Karenga.
Den premiereklare monologen «Snøbrun» er skrevet og fremført av Julian Karenga, og markerer samtidig 26-åringens dramatikerdebut.
Teksten baseres på hans egne erfaringer som annengenerasjons innvandrer i Nord-Norge og rasismen han flere ganger opplevde under oppveksten i Tromsø.
Karenga forklarer at han følte seg «halvveis på innsiden» – med ett bein i det norske og ett i en afrikansk arv han ikke engang selv kjente til.
– Som nordlending med afrikansk arv, så følte jeg at samfunnet ikke anerkjente hvem jeg virkelig var. Folk definerte meg på grunn av hudfargen min. Jeg tenkte: «Hvis jeg står med en fot i hver leir – hvem er jeg da?».
«Snøbrun» har urpremiere på Teater Ibsen 17. september.
N-ordet
Karenga begynte å skrive teksten allerede i 2017, fordi han synes det var utfordrende å ha rasisme-samtalen med venner og bekjente.
I forestillingen tematiserer han blant annet hvor vondt det var å bli utsatt for rasistiske, nedsettende skjellsord i oppveksten. Eller å bli stereotypifisert av både fremmede, venner og bekjente.
– Det å bli kalt n-ordet har jo en historisk betydning. Det er et nedsettende ord som jeg og familien min dessverre har vokst opp med å høre ofte. I oppveksten var det en normalisert betegnelse på folk som var mørke i huden. I teksten prøver jeg å forklare hvorfor det ikke er greit å bruke dette ordet, sier han og legger til:
– Jeg har tidligere opplevd å ikke bli forstått. Det er vanskelig å forklare dette til noen som aldri har tatt hensyn til det. Verden oppleves annerledes for mennesker som er mørke i huden. Og definisjonsmakten bør utøves av dem som virkelig har fått kjenne rasisme på kroppen, mener han.
Nakent og nært
Når det kommer til selve uttrykket i teksten beskriver han monologen som en blanding av slam poesi og dramatisk tekst blandet med både nordnorske og afrikanske viser.
– Teksten skifter form underveis. Samtidig som du har en karakter som lengter etter å føle seg hjemme et sted. Akkurat som teksten, forklarer han.
«Forestillingen beveger seg rytmisk og søkende mellom Tromsø og Tanzania, mellom personlig fortelling og slam-poesi. I et lydlig og visuelt rom skapt av kunstnerne Amund Ulvestad og Ingeborg Staxrud Olerud», skriver Teater Ibsen om den minimalistiske, men viktige scenografien.
– Måten de skaper rommet på utgjør mye av forestillingen. Det pakker inn teksten på en måte. Ulvestad og Olerud føles nesten ut som medspillere, selv om jeg er alene på scenen.
Med en minimalistisk scenografi, retter forestillingen altså fullt fokus mot karakteren og teksten.
– Forestillingen føles veldig naken og nær i forhold til publikum. Det var jo hensikten da jeg skrev teksten, sier Karenga.
– Ønsker å skape et ubehag
Bo Anders Sundstedt, teatersjef på Ibsen Teater, mener vi trenger historier som utfordrer vårt eget bilde av virkeligheten. Som fungerer som et speil for våre egne liv.
– Dette er en sånn historie. En historie om en ung manns kamp for identitet, tilhørighet og selvforståelse i møte med forakt og utestengelse, sier Sundstedt.
Med forestillingen «Snøbrun» håper Karenga også at han kan få tilskuere til å tenke over hvordan melaninrike personer blir fremstilt i media, reklame, filmer, serier og teater.
– Jeg er veldig opptatt av representasjon. Vi blir presentert for smale, endimensjonale stereotypier, definert av majoriteten. Den typiske sinte, mørke mannen – eller den erotiske, mørke kvinnen. Eller roller som kriminelle, tyver eller drapsmenn. Det kan føre til at enda flere mennesker bruker stereotypier for å beskrive melaninrike personer.
– Hva håper du forestillingen vil oppnå, spesielt med tanke på tilskuerne i salen?
– Jeg ønsker å skape en forbindelse til publikum, også skal vi tillate oss å kjenne på ett ubehag. Rasisme er jo tross alt et ubehagelig tema, noe vi skal kjenne på. Og hvis forestillingen fører til en større anerkjennelse rundt opplevelsen av rasisme, da har jeg fått til noe, forteller Karenga avslutningsvis.