annonse

Et hjem i solen

UTSIKT
UTSIKT: Utsikten fra det første huset Unni og Jan Duvaland kjøpte. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)
MIDDELALDERBY
MIDDELALDERBY: Byen Bosa på Sardinia ble grunnlagt i 1112. Den ligger litt oppe på en høyde på vestkysten av øya. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Rundt 90.000 nordmenn eier bolig i utlandet. Ekteparet Duvaland har kjøpt og restaurert to hus i middelalderbyen Bosa på Sardinia.

  • Kjersti Blehr Lånkan / NTB

Da Ryanair opprettet direkterute til Sardinia i 2004, dro Jan og Unni Duvaland på backpacking på øya.

– Vi hadde aldri tenkt på å kjøpe noe i utlandet. Men da vi kom til middelalderbyen Bosa, falt vi helt for stedet, forteller Jan Duvaland.

Tilfeldigvis ble de kjent med et italiensk-tysk par, som tilbød seg å hjelpe dem med å finne et hus. Noen måneder senere fikk de en mail fra Silvia, den italienske hjelperen, om at hun hadde funnet et.

– Vi tenkte på det én natt. Så kjøpte vi det – usett, forteller Duvaland.

De merket fort at det å kjøpe bolig i utlandet var litt annerledes enn i Norge.

– En notarius publicus (offentlig protokollfører, red.anm.) leste raskt opp kontrakten – på italiensk. Vi betalte kontant, som man gjorde der den gang, og dro hjem med beskjed om at vi skulle få kontrakt etter noen uker. Den fikk vi noen måneder senere, forteller han.

To år senere kjøpte de et hus til, litt lenger opp i gaten, for å kunne feriere samtidig med barn og barnebarn. Mens det første huset har en grunnflate på 2 x 8 meter, er dette 2,5 x 12 meter, og strekker seg over fire etasjer, med takterrasse. En lokal håndverker var prosjektleder for rehabiliteringen, som innebar noen utypiske valg i Italia.

– Som nordmenn flest ønsker vi mest mulig lys og sol, så vi flyttet kjøkkenet opp i fjerde etasje. Terrassen der ble tidligere bare brukt som tørkeplass, og rommet innenfor som lagerrom, mens hovedoppholdsrommet lå nede på bakkeplan og var mye mørkere, forteller Duvaland.

MIDDELALDERBY
MIDDELALDERBY: Byen Bosa på Sardinia ble grunnlagt i 1112. Den ligger litt oppe på en høyde på vestkysten av øya. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Esel i første etasje

De har støtt på flere andre utypiske ting for nordmenn. Der vaskerommet ble innredet i første etasje, var det et hulrom i veggen, som hadde vært stall for familiens esel.

– De fleste familier her hadde et esel tidligere, folk som vokste opp på 50-tallet husker det godt, forteller Duvaland.

Et lite toalett med vask under trappen har de beholdt, nærmest som en kuriositet. Det var det eneste badet til familien med tolv barn, som de kjøpte av.

Litt har det vært å ordne på huset, som skal være flere hundre år gammelt: Trebjelkene var markspiste og måtte byttes. Vanninntrenging fra terrassen og ned i stua har de etter hvert greid å stoppe ved å rive etasjeskiller. Veggene har de sikret med jernbeslag utenpå, for at de ikke skal sige.

– Huset er ikke bygget med veldig solide materialer, og vi har funnet mye løs masse i veggene. Men sånn er det å ha et hus fra middelalderen. Det har vært greit å forholde seg til, synes Duvaland.

Restaureringsarbeidet har kostet en tredel av hva det ville kostet i Norge, anslår han.

– Lokalbefolkningen er glade for at noen kjøper og restaurerer.

Sterk økning

Ekteparet er ikke de eneste som ønsker seg feriebolig utenlands. Mens 7764 nordmenn hadde eiendom i utlandet i 2001, var antallet steget til cirka 75.000 i 2017, ifølge SSB. Nå er antallet antakelig minst 90.000, ifølge Prognosesenterets opplysninger til NTB. Spania er desidert mest populært, med hver tredje utenlandseiendom. Sverige ligger på annenplass, deretter kommer Tyrkia og Frankrike.

Kun 15 prosent oppgir at de kjøper leilighet i utlandet som en investering, ifølge Prognosesenteret. Å ha et feriested, særlig i forbindelse med alderdom og pensjon, er de viktigste grunnene.

– Hvis du har tenkt å kjøpe bolig i utlandet for å bli rik, kan du glemme det, mener Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret, og peker på valutarisiko, lånerisiko og særegne arvebestemmelser, i tillegg til en relativt sett dårlig kronekursutvikling de siste årene.

Et eventyr

For ekteparet Duvaland har gode kontakter med den lokale prosjektlederen vært vesentlig, i tillegg til at de har lært seg språket. De har måttet si opp én prosjektleder for rehabiliteringen, og bære opp (fire etasjer) og montere IKEA-kjøkkenet selv, men ellers har det ikke vært mye å sette fingeren på, sier Duvaland.

– Vi har ikke vært særlig nervøse. Alt har egentlig gått som smurt, forteller han.

Ekteparet bor i huset omtrent fire ganger i året. De har lært seg italiensk og fått venner og nettverk, og har meldt seg inn i den lokale Vespaklubben. En handletur tar gjerne en stund, for da møter de bekjente blant lokalbefolkningen de skal snakke med eller ta en kaffe hos. Duvaland understreker at for dem handler det ikke bare om sol og varme, men også om venner, lokalt nettverk og følelse av tilhørighet.

– Det er blitt vårt hjem nummer to, og det har egentlig vært et eventyr, sier Duvaland.

Ulike regler i ulike land

Selv om EU-landene har en rekke felles regler, er det også mange ulikheter. Ragnar Wiik er leder i Forbruker Europa, som er det norske kontoret i det europeiske nettverket av forbrukerkontorer. Han råder folk til å gjøre grundige undersøkelser av landet, området og eiendommen før kjøp av bolig.

– Norden er gjennomregulert, det nytter ikke å træ den malen over Frankrike, Spania og Italia, sier han.

Wiik kjenner til flere nordmenn som har møtt utfordringer i møte med et utenlandsk marked og trekker fram forsøk på lureri, samt store, uforutsette kostnader.

– Vi nordmenn blir nok ofte oppfattet som litt naive og med mye penger, det er det greit å være bevisst på, mener Wiik.

I tillegg til grundig kontraktsarbeid anbefaler han å bruke en advokat eller et meglerkontor du er sikker på at du kan stole på, gjerne norskregistrert, med avdeling i det aktuelle landet.

– Du kan sikre deg tilnærmet 100 prosent ved å betale litt ekstra, sier han, og påpeker at det kan være vanskelig å klage på feil ved boligen i utlandet.

– Tegn forsikring som også dekker rettshjelp, råder han.

Man kan eventuelt henvende seg til Forbruker Europa, som kan gi råd og mekle mellom privatpersoner og næringsdrivende. Praksisen er imidlertid ikke formalisert, og kan variere ut fra hvilket land det er snakk om.

10 gode råd ved kjøp av bolig i utlandet

* Gjør deg kjent i området – infrastruktur, beliggenhet, tjenestetilbud, byggeplaner.

* Undersøk lover og regler for boligkjøp, skatt, arv, pant i fast eiendom med mer.

* Beregn totalsummen for boligen – inkl. skatter avgifter, låneomkostninger m.m.

* Bruk megler eller advokat som har stilt sikkerhet og som har bevilling.

* Undersøk seriøsitet – særlig ved bolig under oppføring, for eksempel finansiering.

* Gå på visninger – ta gjerne med en sakkyndig og få eventuelt en tilstandsrapport.

* Les kontrakten nøye – betaling, levering/overtakelse, utgifter knyttet til overdragelse, eierforhold/skjøte, heftelser, tilleggsytelser, offentlige skatter og avgifter

* Unngå forskuddsbetaling – i så fall må det stilles en bankgaranti som sikkerhet.

* Klagemuligheter – sjekk dine rettigheter til å reklamere etter kjøpet.

* Sjekk valutaforholdene i det landet du kjøper bolig for å eliminere valutarisiko.

Kilde: Forbruker Europa

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.