Paret traff hverandre etter fylte 70 år. Hun er opprinnelig fra Tjøme, men bodde i Larvik og han fra Porsgrunn, men var bosatt i Drammen. Da de valgte å satse sammen falt de for den sjønære leiligheten på Heistad Brygge.
– Jeg følte at jeg var kommet hjem, det minte meg så om Tjøme, forteller Astrid. Prisantydningen hadde vært 2.3 millioner kroner, men de fikk den 74 kvadratmeter store leiligheten for 1,9 millioner kroner for ett år siden. Med fellesgjeld på 2.088.000 kroner var totalprisen på 3.989.132 kroner. Som ny var innskuddsprisen for første eier i april 2019 på 1.392.000 kroner.
Astrid trivdes, men det gjorde ikke Erik.
– Det ble for stort for meg. Det meste av livet har jeg bodd i enebolig og det ble for stor overgang med leiligheter rundt meg på nesten alle kanter, sier han.
– Borettslaget var trivelig og vi hadde gode naboer, men jeg kunne ikke bo slik at ikke Erik ikke trivdes. Vi bestemte oss for å flytte til Larvik og regnet med at det skulle være enkelt å selge på Heistad Brygge.
– «Alle» mente det skulle gå greit. Så og si helt nytt, trivelig borettslag og uten boplikt rett ved sjøen tilsa et enkelt salg, forteller Astrid.
Prisantydningen startet på 1.990.000. Senere reduserte de prisen til 1.550.000. Til slutt var de nede i 1,3 millioner kroner.
Opp 6.000 kroner i måneden
Da de kjøpte var månedskostnaden på 8.055 kroner. Renta på fellesgjelda hadde nettopp økt og var på 2,45 prosent for ett år siden. Da Norges Banks rentehevinger kom på løpende bånd steg felleskostnadene kraftig. Renta på fellesgjelda er i dag på over fem prosent.
– Da vi gikk ned til 1,3 millioner kroner hadde månedskostnaden økt til 14.010 kroner, forteller Astrid.
Paret er ikke i tvil om at den økte månedskostnaden skremte bort kjøperne.
– I alt tre stykker var på visning, men vi fikk ingen bud. Jeg fikk ikke sove og gikk oppe om nettene for å se på responsen annonsa hadde på Finn. Vi har heldigvis en rådgiver i Larviksbanken som har vært helt fantastisk i denne krevende perioden, forteller Astrid.
De klandrer ikke eiendomsmegleren, men mener det som har skjedd med både økte renter og kostnader ellers er alvorlig. De tror at månedskostnader på 12–14.000 kroner er for mye for de fleste kjøperne.
– Våre pensjoner holder ikke tritt med alle kostnadsøkningene, sier Erik.
Han jobbet fram til han fylte 70 år og Astrid til hun ble 62.
Fra og med juli i år og ut november har de doble husleier, men har nå leid ut leiligheten på Heistad Brygge.
Når ett år har gått håper vi markedet er blitt bedre, sier Erik.
– Det er ille det som skjer nå. Vi klandrer ingen, det er vi selv som har satt oss i denne situasjonen, men vi er bekymret for hva konsekvensene kommer til å bli for arbeidsplasser og folks økonomi når så mye samtidig er blitt dyrere, sier Erik.
Hoper seg opp med boliger
Det var ikke eiendomsmegler Henrik Tangen og Krogsveen som hadde oppdraget med å selge parets leilighet, men han kjenner markedet i området godt.
– Rentehevingene påvirker boligmarkedet og veldig mange vil selge før de kjøper annen bolig. Det gir en helt annen markedsbalanse enn tidligere, noe som fører til at det hoper seg opp med usolgte boliger, sier han.
Tangen husker godt hvordan markedet stoppet opp etter den internasjonale finanskrisa i 2008.
– Vi ser noe av den samme tendensen nå ved at usikkerhet får kjøperne til å holde igjen, sier han.
Tangen har funnet fram statistikk tilbake til 2016 for antall usolgte bruktboliger i Vestfold og Telemark. Ingen er i nærheten av årets antall. 2018 er det tidligere «toppåret» med 1.233 usolgte boliger. 2021 var minimumsåret med kun 725 usolgte boliger per 30. oktober. I fjor var dette økt til 1.154.
– I år har vi 1.772 usolgte boliger, nesten to og en halv gang så mye som for to år siden, sier Tangen.
Likevel er det stadig boliger det blir budrunder og priser over prisantydning.
– En stor del av bolighandlene er med lånefinansiering, men vi ser at når de rette objektene kommer for salg er det mange med god råd som blir med og byr, sier han.
Verre før det blir bedre
André Kallåk Anundsen fra Porsgrunn var fram til i år nestleder i Housing Lab ved Oslo Met. Nå jobber han som kraftanalytiker hos Skagerak, men er fremdeles tilknyttet Housing Lab som forsker.
– Det mest overraskende er at boligmarkedet ikke har stoppet opp tidligere som følge av rentehevingene. Lav arbeidsledighet, skyhøy inflasjon og svak krone er alle faktorer som trekker renta opp. Det påvirker lommeboka til folk, sier han.
Anundsens trøst er at vi snart har nådd rentetoppen.
– Hvorvidt dagens rentenivå er høyt kan diskuteres, det er mer eksepsjonelt hvilket lavt nivå den kommer fra, sier han.
Anundsen har i sin forsking funnet at én prosent lavere rente førte til 10–13 prosent høyere pris på boliger under ellers like forhold.
– Vi ser tilsvarende sammenheng når renta stiger, selv om det ikke nødvendigvis er full symmetri med oppgangen ved rentenedsettelse. Mange andre faktorer virker også inn på boligprisene, som solid lønnsvekst, lav boligbygging og flyktninger som skal bosettes, sier han.
Han legger til at nå som boligprisene stort sett ikke stiger fører inflasjonen til at det reelt sett er nedgang i boligprisene.
– Den høye inflasjonen spiser opp verdien av gjelden, noe som på litt lengre sikt kan være fint for mange, sier Anundsen.
Eiendomsprisene fortsetter å gå ned
Utgiftene dobler seg: – Kjenner det i lommeboka