Hjemme hos interiørarkitekten finnes det ingen regler
I kjedelige øyeblikk har interiørarkitekt Anne Tomren Støring malt ruter på spisebordet, lagt fliser på stueveggen og tapetsert i dusjen.
Det er kort vei fra idé til handling i leiligheten på Lade i Trondheim.
– Neste gang jeg impulsivt får lyst å trekke om sofaen, skal jeg huske å ha tilgjengelig et skikkelig fingerbøl, sier hun.
Støring studerte interiørarkitektur i Cardiff, har jobbet som arkitekt og interiørarkitekt flere perioder i København, men mesteparten av tiden i Trondheim.
På veggene i hjemmet hennes henger mange kunstverk signert studentene hun bodde i kollektiv med i Wales.
Bildet på kjøkkenet er signert Pushwagner.
– Et lykkelig sammenfall mellom å være bildet som traff meg mest i hjertet og å være utstillingens billigste, slik at det faktisk kunne bli med hjem, sier hun.
Betonglampen formet som et hus er kjøpt på venninnetur til Krakow. Trykkene på veggen er kjøpt av charlottabjorck på Instagram for mange år siden.
Spisebordet fra Hay ble opprinnelig designet for et universitetslokale i Danmark, og slett ikke som spisebord.
Hullet i midten er for PC-ledninger. Bordet er dermed ganske upraktisk som spisebord. Du må passe på hvor du setter glasset, sier hun. En vannskade i enden av bordet ga ideen til de pastellfargede rutene.
– Noen vil sikkert si jeg har for mange ting. Enkelte ville nok påstått at jeg kunne vært med i et TV-program om ekstreme samlere.
Åpningen i veggen mellom stue og kjøkken gir både ekstra lys og fin kontakt mellom de to rommene.
Hvite fliser dukker ikke bare opp her over kjøkkenbenken.
De er også brukt på en hel stuevegg.
Til og med på soverommet er det hvite fliser. Bildeserien tok hun på et fotokurs i franske Arles. Hun hadde kjøpt seg nytt kamera og laget denne serien av kvinner i arbeid.
Da hun kjøpte leiligheten for åtte år siden, var det at den gikk over to etasjer et viktig poeng for Anne. Fra to vinduer i leiligheten har hun til og med litt sjøutsikt.
På gangen oppe i annenetasje har hun hevet gulvet og skaffet seg ekstra lagringsplass. De to kattene gjemmer seg her oppe når det kommer besøk.
Den lille bibliotekkroken har fått samme farge teppe som taket og veggen. Gardinen ble i starten brukt som sengeteppe og er kjøpt på bruktbutikk i København.
Elefantene har fulgt med fra barndomshjemmet, og Annes farfar, som blant annet var treskjærer, skar ut tilsvarende elefanter da hun var liten. Elgen er en ozonlampe kjøpt på bruktbutikk i København.
Treveggen på gjesterommet er det nederste sjiktet parkettgulv fjernet fra stuen. To lag parkett ble fjernet under oppussingen av leiligheten.
Hun samler på tekstiler i ulike mønster og teksturer.
På det lille badet har hun tapetsert veggene rundt badekaret og dusjen. Den er forseglet med åtte lag lakk.
– Det er ikke noe jeg kan anbefale videre til kunder, men jeg elsker at det ikke er noen jobbregler å forholde seg til her hjemme.
Veggene er grovsparklet med betongpuss. Vaskemaskin og tørketrommel er gjemt i det hvite høyskapet som skimtes til venstre. I hyllene i bakkant er det plass til toalettsaker. Damen på bildet hadde tidligere fast plass på stueveggen til Annes mormor og morfar.
Et fliselagt hvitt bad var ikke drømmen. Interiørarkitekten har i stedet boltret seg med ulike betongstrukturer, farger og tapeter. Det neste på programmet er å male gulvflisene.
Det lille baderomsvinduet er rett over badekaret. For å hindre innsyn, og for stemning til rommet, har hun limt på en folie som minner om glassmalerier.
Sammen med terrakottaflisene på gulvet i gangen er Biritapeten en av få ting som står igjen etter de forrige eierne. Bildet på veggen er kjøpt i Stoke Newington i London og har både lys, lyd og bevegelse.
Keramikken er fra et hjemmekurs under korona.
– Siden jeg ikke eier skam, står den fremme med alle sine skavanker. Jeg skulle gjerne lært meg mer om keramikk, sier Støring.