– Tenk deg at du sier til barna dine: «Du må ikke bli med en fremmed!» Så kommer en mann bort til 9-åringen din på skoleveien, og sier: «Neimen hei, Lea! Så stor du har blitt. Du hadde jo nettopp bursdag. Gratulerer! Du skjønner, jeg studerte sammen med mamma’n din, hun er jo lege. Forresten så jeg at du scoret to mål forrige kamp – så gøy! Du bor vel på Lambertseter, dit skal jeg nå – vil du sitte på?»
Digital detektiv Mia Landsem tegner opp et bilde som mange kan kjenne seg igjen i.
For vi deler gjerne stolt bilder av barn, tantebarn og barnebarn; fra ferier, fotballkamper, danseoppvisninger og bursdager.
Men har vi tenkt over at overgripere skaffer seg informasjon om barn på denne måten, slik at de kan manipulere barna de vil ha tak i? Kontakten tar de på gata eller på Snapchat, TikTok og Instagram, plattformer der barn og unge er.
Mer om det snart. For fenomenet har et navn:
– Vanlige folk er verst
’Sharenting’ – satt sammen av det engelske sharing og parenting – handler om at voksne ukritisk legger ut sensitivt innhold om barn på internett.
– Influensere har fått mye kritikk for å dele bilder av barna sine og tjene penger på dem, men faktisk er vanlige folk de verste, sier Landsem.
Hun understreker at hun ikke ønsker å rette en pekefinger, men vil bidra til å øke bevisstheten rundt spredning av bilder og informasjon om barn og unge.
– Barn og unge vet heller ikke konsekvensene av å si «ja» til at foreldre og besteforeldre deler bilder av dem på nettet, påpeker Landsem.
Onsdag denne uka skrev VG om hertuginne Meghan og prins Harry som møtte foreldre som har mistet barn angivelig som en konsekvens av sosiale medier. Uansett hvor uskyldige bildene er, kan overgripere utnytte informasjonen. Dette vet Mia Landsem mye om.
Mias tre sjekkpunkter:
Har du spurt barnet om lov? Har du fått «ja» også fra foresatte til andre barn i bildet?
Er barnet/barna lettkledd? Eller i badetøy?
Inneholder delingen privat info, f. eks om helse?
Enklere for overgripere
Som 20-åring ble hun kjent over hele landet da hun oppdaget at noen spredte nakenbilder av håndballkjendis Nora Mørk. Landsem varslet Mørk, og hjalp henne med å spore opp mannen.
Siden har 26-åringen mottatt flere nasjonale priser for sitt arbeid med å stanse overgrep mot barn og unge på sosiale media-plattformer. Landsem holder foredrag på skoler og for foreldre, og har gitt ut boka «Trygg på nett», med konkrete råd om hvordan man er en god venn på nett.
Se hennes sterke appell her:
Tilbake til eksempelet med overgriperen som tar kontakt med 9-åringen på gata og vinner tillit gjennom å fortelle personlige ting om barnet.
– For hvem er en fremmed for barna? Voksne som gir inntrykk av å kjenne foreldrene deres, favorittgodteriet og hvor de var på ferie sist, vinner raskt tillit. Ved å samle informasjon om barn gjennom foreldrenes sosiale medier, kan overgripere innhente kunnskap om barn som kan føre til overtaling og overgrep, påpeker Landsem.
Ønsker lov mot deling
Gjennom personopplysningsloven, kjent som GDPR, møter vi voksne hver dag spørsmål om vi tillater at opplysninger om oss deles på nett.
Artikkel 16 i FNs barnekonvensjon sier at «Alle barn har rett til eit privatliv.» Men i praksis har ikke barn samme vern.
– Barns personvern blir i stor grad svekket av foreldrenes behov for å eksponere dem på Facebook og Instagram. Men barnet ditt har rett til å være anonym på nettet, nå og resten av livet, sier Landsem.
Hun håper at Norge ser til Frankrike. Siden 2020 sier loven «Utnyttelse av barns bilde på sosiale medier» at voksne barn kan saksøke sine egne foreldre hvis foreldrene har publisert bilder av dem på internett da de var små. Det kan resultere i både bøter og fengsel, ifølge Aftenposten. Her hjemme har Venstre fremmet forslag om en lignende lov.
Foreldrenes behov
Forsker Lina-Maria Rolland ved NTNU undersøkte i sin masteroppgave fra 2020, "Sharenting" – en trussel mot barn sitt personvern?» Her skriver hun:
«Hovedfunnene viser at barn sitt personvern i stor grad blir svekket i møte med eksponering på sosiale medier, og at foreldre ofte er farget av egne behov og interesser når de deler informasjon av barn.
I forhold til influencere som eksponerer barna sine fremstår disse som kyniske og motvillige til å tilnærme seg denne problemstillingen.»