– Statsministeren framstilles som et glansbilde, mener historiker Harald Berntsen som kjenner                           godt til arbeiderbevegelsens historie i Telemark. – Knudsen var imot fagforeninger, og det burde kommet fram.
– Statsministeren framstilles som et glansbilde, mener historiker Harald Berntsen som kjenner godt til arbeiderbevegelsens historie i Telemark. – Knudsen var imot fagforeninger, og det burde kommet fram. Foto: DAG JENSSEN

Historiker langer ut mot PS14

Historikeren Harald Berntsen fra Porsgrunn er en stor beundrer av Grenland Friteater – men PS14 gjorde ham trist.

Harald Berntsen har fulgt Friteatret i en årrekke, beundret de teatret står for.

– Men i PS14 var det mye jeg reagerte negativt på, og som venn av Friteatret er det nødvendig å si fra om det, og håpe de tar kritikken fra meg og andre til drøfting, sier Berntsen.

Fattigfolk og overklasse

Det er særlig framstillingen av fattigfolk kontra overklassen Berntsen reagerer på.

I første akt på PP møter vi brødrene Aall. Aall var representanter i forsamlingen på Eidsvold da Norge fikk sin grunnlov.

– Grunnloven nektet jøder og jesuitter adgang til riket. At Aall-brødrene var med på det vedtaket burde kommet fram, særlig i lys av neste sekvens på Lahelle der fattige, kvinner i potetåkeren framstilles som dumme med ukvemsord om jøder. Det reagerte jeg kraftig på, sier Berntsen som ikke synes det ble bedre da forestillingen forflyttet seg til Borgestad.

Opptakten til Menstadslaget sett med unge øyne. For tynt, mener historikeren Harald Berntsen.
Opptakten til Menstadslaget sett med unge øyne. For tynt, mener historikeren Harald Berntsen. Foto: FOTO: DAG JENSSEN
Historiker Harald Berntsen.
Historiker Harald Berntsen. Foto: FOTO: JARL FR: ERICHSEN / SCANPIX

Her møter publikum først herren på Borgestad, Gunnar Knudsen, deretter en sekvens med ungdommelig opptakt til Menstadslaget.

Glansbilde og ramp

– Knudsen framstilles som et glansbilde, mens Menstadkonflikten framstår som et slagsmål som et slagsmål mellom halvfulle ungdomspøbler, og en enslig stakkars streikebryter. Dette ble en fortelling om en plettfri overklasse og en rampete arbeiderbevegelse, sier Berntsen.

– Hensikten var vel å gi et bilde av at ungdom også engasjerte seg i konflikten?

– Ja, men i lys av Menstadslagets historiske betydning blir det uholdbart, mener han.

Historikeren har forstått at tida var begrenset, men desto større grunn til å bruke den på å få fram den ofte glemte kjernen i Menstad konflikten, kampen mellom kontraktørvirksomheten og den moderne fagbevegelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Gunnar Knudsen var motstander av moderne fagforeninger og erklærte at han ville ha kamp mot klassekampen. Først tolv etter hans død ble det fagforeninger på Borgestad Fabrikker. Han var paternalist overfor sine arbeider. Som statsminister fryktet han arbeiderbevegelsen og var med på å innføre en hemmelig militæravdeling av av pålitelige vernepliktige som skulle brukes til å slå ned indre fiender. Teatret har sikkert hatt gode hensikter, men når slike trekk ikke kommer med, blir bildet skjevt. Det blir en festforestilling for det lokale borgerskapet.

– I lys av hva Grenland Friteater står for: Hvordan oppfatter du det?

– Som sagt, det gjorde meg trist.

Bokslipp Telemarks historie

16. oktober vil Harald Berntsen være til stede på boklanseringen av Telemarks historie der han har skrevet arbeiderbevegelsens historie i Telemark.

På bokslippet i Ælvespeilet vil Grenland Friteater vise glimt fra bokverket i form av scenekunst og musikk.

PS14

-

Pågående teaterforestilling med i alt 16 forestillinger.

-

Samarbeid mellom Grenland Friteater og Teater Ibsen.

-

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I ulike settinger og tablåer tar den publikum på en vannbasert reise fra Porsgrunn til Skien med utgangspunkt i historiske personer og hendelser, men også i form av fantasi.

– Mitt oppdrag var å lage en scene om hvordan ungdom oppfattet Menstadslaget, sier Tor Arne Ursin.

Han har både skrevet og regissert scenen på Borgestad, «Streikebryteren», som ikke handler om Menstadslaget, men opptakten til den, sett med unge øyne.

– Harald Berntsen er ikke særlig fornøyd?

– Det må jeg bare ta til meg, men det lå to forutsetninger for mitt engasjement, at det skulle være for og om ungdom, svarer Ursin.

– Menstadslaget er et stort tema, dette var bare en episode, for det er dokumentert at ungdom sto på haugen med stein i lomma som de kastet og brukte tollekniv på brannslanger.

– Denne siden ved Menstadkonflikten interesserte meg. Hvordan reagerte ungdom, hva tenkte de? Hva opptok et ungt sinn? Og jeg ville framstille det på en uærbødig måte. I flere av scenene veksler replikker mellom det alvorlige og det humoristiske. Det kan kanskje virke flåsete for noen, sier han.

– At de oppfattes som ramp, vel, til det vil jeg si at jeg har ofte framstilt ramp på scenen. Jeg er ikke opptatt av at ting eller mennesker skal skinne. Jeg står inne for å lage en scene med ungdommer som ikke er mor beste barn, men at det kan leses annerledes kan jeg godt forstå, sier Tor Arne Ursin.

Lars Vik har hatt ansvar for «Hard sjø» på Borgestad der publikum inviteres til gjestebud hos Gunnar Knudsen, som Harald Berntsen mener framstilles som et glansbilde.

– Jeg er kjent med Harald Berntsens syn, men har ikke lyst til å kommentere det. Publikum skal få oppleve forestillingen som de vil, sier Lars Vik i en kommentar overfor Varden.