Ingrid Margrethe Beier var en av få profesjonelle cembalister i Norge i dag. Hun har blant annet bidratt i en rekke kirkekonserter, og tok både solooppdrag og spilte med kammerorkestre.
– Ble raskt sykere
– Hun elsket det instrumentet, på samme måte som hun elsket barokk musikk og klassisk musikk fra 1500-tallet til 1700-tallet, sier far Aasmund Beier Fangen.
Musikken vil også prege requiemmessen i Vår Frues kirke i Porsgrunn onsdag.
– Det blir en vakker minnestund. Ingrid Margrethe døde i Oslo, der hun har bodd de siste 25 årene, men blir gravlagt ved vår familiegrav.
Aasmund forteller at datteren ble raskt sykere og sykere i høst.
– Hun fikk en god siste sommer, og besøkte oss på hytta på Røra. Der fikk hun også badet i Eidangerfjorden, så det gikk veldig raskt nedover i med helsen hennes i høst.
Varden møtte Ingrid Margrethe Beier i 2018.
– Genuin glede
Der fortalte musikeren om savnet etter en venn i barndommen og at felleskap, venner, samhold og lek aldri ble en del av Ingrid Margrethe Beiers barndomsminner.
Hun fant derimot gleden i musikken, og sa til Varden:
– Musikken gir meg en følelse av å være tilstede, jeg tar inn det som beskrives. Jeg kjenner på en genuin glede av å høre Bachs juleoratorium, og jeg lever meg inn i Jesu lidelseshistorie når jeg hører Johannes- og Matteuspassionen.
Hun mistet tidlig mye av synet sitt, siden hun ble født med grønn stær på venstre øye. Hun hadde også sykdommen nevrofibromatose, som lager klumper og knuter på nervesystemet. I store deler av ansiktets venstreside har hun protese.
– Var sterk
– Ingrid Margrethe hadde ikke et lett liv, men et rikt liv. Jeg tror ikke at vi som har godt syn og god helse kan forstå hvor mye krefter å energi det går med til å mestre de utfordringene hun hadde i livet.
– Det er en stolt pappa som prater?
– Absolutt, både hennes mor og jeg så hvor sterk Ingrid Margrethe var i sin hverdag, og hvor positivt hun maktet å løse sine utfordringer.
