For på dagen 80 år etter at soldater fra Kompani Linge saboterte tungtvannsproduksjonen på Vemork, åpner en omfattende utstilling viet den risikable aksjonen – på nøyaktig samme sted, og i samme rom.

Utstillingsansvarlig Gunhild Lurås ved Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan tror det er viktig å nå ut til dagens unge med historien om operasjon Gunnerside.

– De er fremtiden, de nye generasjonene som skal ta beslutninger og velge vei fremover i et stort perspektiv. Derfor er det viktig at de har med seg kunnskap om fortiden. Krig er dessverre fortsatt aktuelt. Hver dag er det folk som er i samme situasjon som våre sabotører. Vi forteller deres historie, så man kan lære av hva de gjorde, sier Lurås til NTB:

– Sabotørene gjorde gode valg. Det var risiko knyttet til valgene, men det gikk bra – dermed er historien veldig egnet for å lære. For det gir håp.

– Var unge

Den nye utstillingen, som åpner på den historietunge dagen 28. februar, forteller den dramatiske historien om hva som skjedde da tungtvannscellene ble sprengt. På samme sted – i samme rom – som aksjonen fant sted.

Lurås sier utstillingen gir innsikt i sabotørenes historie, for å skape refleksjon og forståelse for valgene de tok.

– Det forteller mye om hvordan de var som mennesker, mener hun og påpeker hvor unge de var.

– Sabotørene var i 20-årene. Joachim Rønneberg var 23 år da han ledet aksjonen, noe som var bestemt på høyeste hold. Han hadde flyktet til England to år før, da var han 21 år. Han hadde ikke vært i kampene i 1940, og hadde ingen annen militær utdannelse enn den han fikk i Storbritannia.

Går løype

Publikum ledes gjennom det som er en fredet ruin i en løype, der det er noe for både barn, ungdom og voksne. Blant annet kan man løse en slags rebus gjennom å bruke en UV-lykt på ulike «blinker» ut fra informasjonen man har fått.

– Det er for å bevisstgjøre om noen sammenhenger for barn og unge, sier Lurås, og forteller hvordan man ved å samle ikoner som viser hjerne, mot – og litt flaks, kan «sprenge en tungtvannscelle». Det skal gjenspeile sabotørenes innsats.

– Joachim Rønneberg sa at de hadde flaks, og noe var nok flaks. Som at tyske soldater ikke patruljerte slik de pleide den natten. De hadde også litt uflaks, for døren de egentlig skulle inn var låst. Men de fant en annen vei, kabelinngangen som er å se på utstillingen.

Gode valg

Hun synes det er viktig å kunne vise frem de gode forbildene hun mener sabotørene var.

– Det er folk som er i samme situasjon hver eneste dag nå også. Vi må vite hva krig handler om, for å kunne unngå det. Vi trenger noen helter. Noen å se opp til fordi de tok valg som var gode: De tok menneskelige hensyn under aksjonen, som da de hjalp nattevakten i HK-rommet med å finne brillene sine før de tente lunten. De ba ham også holde munnen åpen for ikke å skade trommehinnene når de smalt. I en veldig dramatisk situasjon så velger de å huske på å si dette.

Museet får ofte spørsmål om unge ville handlet på samme måte i dag.

– Det tror jeg de ville gjort. Jeg opplever at unge besøkende blir engasjert i dette, det er vanskelig å la være når du får satt dem inn i problemstillingene som var.

Rønnebergs formaning

– Den største oppgaven foreldregenerasjonen og fremtidsgenerasjonene har, er å sørge for at historien om krigen blir fortalt så riktig som mulig. Fordi det må ikke skje igjen, uttalte  Joachim Rønneberg da utgravingen av tungtvannskjelleren startet i 2017.

Da ble kjelleren til hydrogenfabrikken, som ble revet i 1977, funnet mer eller mindre intakt. Når den nye utstillingen åpner, forteller Norsk Industriarbeidermuseum historien – der den skjedde:

– Før trodde folk at aksjonen skjedde i kraftstasjonen, og da måtte vi si nei. Nå kan de besøke rommet der aksjonen faktisk skjedde, HK-rommet, kort for høykonsentrert tungtvann, avslutter Gunhild Lurås.

Fakta om 80-årsmarkeringen

* 80-årsdagen for tungtvannsaksjonen 28. februar starter med kransenedleggelse ved minnesmerket for operasjon Gunnerside på Vemork.

* Blant talerne er sjef for de norske spesialstyrkene, Joar Eidheim, og Birger Dag Strømsheim, som er sønn av Gunnerside-soldaten Birger Strømsheim.

* Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) åpner den omfattende utstillingen kalt «Tungtvannskjelleren».

* Forfatter og illustratør John S. Jamtli lanserer sitt fjerde, frittstående album i serien om motstanden under andre verdenskrig, kalt «Sabotør – Tungtvannsaksjonen», natt til 28. februar i Tungtvannskjelleren.

Fakta om tungtvannsaksjonen

* Tungtvannsaksjonene var egentlig en serie på fire militære aksjoner fra november 1942 til februar 1944, der de allierte ville hindre at Hitler-Tyskland fikk tilgang til tungtvann produsert på Rjukan.

* Sabotasjeaksjonen mot Vemork, kalt Operasjon Gunnerside, betraktes som en av de aller viktigste i Europa under 2. verdenskrig, og foregikk natt til 28. februar 1943.

* 11 norske menn i 20-årene deltok: Joachim Rønneberg, Fredrik Kayser, Knut Haukelid, Kasper Idland, Hans Storhaug, Birger Strømsheim, Claus Helberg, Einar Skinnarland, Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup og Knut Haugland.

.

Tungtvannsaksjonen i tegneserieformat: – Et godt medium for å nå frem til yngre lesere

John S. Jamtli er klar med «Sabotør – Tungtvannsaksjonen» i tegneserieformat i tide til 80-årsmarkeringen.

– Når jeg reiser rundt på skoler med Den kulturelle skolesekken, får jeg definitivt et inntrykk av at 10-12-åringer foretrekker tegneseriens format, fremfor tunge bøker med få bilder, og til og med filmer og TV-serier som er laget for et mer voksent publikum, sier Jamtli.

Han har både gått i sabotørenes fotspor selv, og tatt for seg tidligere utgitte bøker, dokumentarer og filmer for å lage den historiedokumentariske tegneserieboken.

Den tar særlig for seg historiene til agenten Einar Skinnarland og hjernen bak Vemork-aksjonen, Leif Tronstad, ifølge utgiver Strand forlag.