Gjennom flere uker har TV-seerne sett kjendisene imponere og kjempe seg gjennom ulike øvelser i Kompani Lauritzen. Nå er de fire som står igjen, og sangeren fra Heistad har fått på den oransje bereten - symbolet på at de blir tatt opp som kompanijeger og er med i finalen.
– Veldig stas. Det var det jeg hadde satt meg som mål, så det var en lettelse å bli tatt opp som kompanijeger. Det som kommer på TV denne uka er bare fint. Misforstå meg rett, det var ikke avslappende det heller, sier Didrik Solli-Tangen.
Finaleuke
Denne uka er det finale, og det er enten Didrik, Tete Lidbom, Grunde Myhrer eller Agnete Huseby som står igjen som vinner av årets sesong.
– Det blir spennende, sier Solli-Tangen, som ikke kan røpe noe om hvordan det går.
Han prøver å få med seg episodene selv, og syns det er interessant å se hva som kommer med. Mye har blitt klippet bort.
– Jeg har fått veldig mye ut å delta av programmet, og ville ha vært med på dette også uten at det ble vist på TV. Det er et innover-vendt opplegg, spesielt i år, og jeg har lært mye om meg selv. Man lærer mye om å mestre å være menneske, hvordan motiverer seg selv, og hva man fokuserer på. Det tror jeg at jeg kommer til å få mye bruk for i framtiden, sier han.
Didrik Solli-Tangen var ikke i militæret, og sier det nærmeste han hadde vært før «Kompani Lauritzen» var da han og broren Emil var med i «På tur med Dag Otto».
– Det å være 24/7 i befalets kommando er vanskelig å beskrive. Jeg vil påpeke at det er ingen «kjære mor» når kameraene er skrudd av. Det er jobbing hele tida. Det er krevende, men når man går inn for det ble jeg overrasket over at jeg trivdes så godt, sier Solli-Tangen, og forteller at han på forhånd hadde gruet seg til å bli kommandert og få kjeft, men når han først var der var det noe han satte stor pris på.
– Det var deilig å bare få beskjed, sier han.
Han har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk etter at han dukket opp i grønn uniform på TV.
– Det er mange som sier at de syns jeg gjør en god figur. Det syns jeg er hyggelig å høre, for jeg er bare meg selv. Også er det mange som har humret av episoden da jeg var korporal, forteller han, og sikter til at han gikk så helhjertet inn i rollen at han ble kalt for «Fenrik junior».
Uten mobilen
Da innspillingen på Setnesmoen leir var over og kameraene var lagt bort, var det en ting et par ting som var uvant for artisten.
– Det var spesielt å plutselig se befalet smile, snakke og være vanlig mennesker. Det var rart.
En annen brå overgang var mobilen. Under innspillingen lever deltakerne under et strengt regime. Ifølge Solli-Tangen var de tre dager uten mobil før de fikk én time tilmålt telefontid. Den timen skulle både gå til telefonsamtaler hjem og praktiske gjøremål som å betale regninger. Den første tiden sjekket han bukselommene med jevne mellomrom av gammel vane.
– Det var fint å få tilbake telefonen, men man faller fort tilbake til gamle vaner. Jeg har blitt litt mer bevisst, og prøver å være flink til å ikke bruke så mye - i alle fall i sosiale lag.
Personlig seier
Gjennom oppholdet har deltakerne fått kastet på seg den ene tøffe utfordringen etter den andre. Solli-Tangen har klart seg godt gjennom hele sesongen, men fikk en støyt da oppgaven var å overleve på flukt i skogen, som TV-seerne fikk se lørdag.
– Den største utfordringen for meg var da jeg ikke fikk fyr på bålet. Jeg var skuffa, følte på håpløshet og nederlag, men klarte etter hvert å vri det til noe positivt, sier han, og fortsetter:
– Da jeg gikk inn for å klare meg gjennom natta uten bål, kjente jeg at det ville være en større personlig seier for meg enn om jeg hadde klart å tenne bålet. Hadde jeg fått fyr, hadde jeg kanskje vært like blid som Grunde.
Jobber med sommerkonsert
For tiden jobber Solli-Tangen med forberedelser til sommerkonsert-turneen «Klassisk sommer» som blant annet kommer til Brekkeparken i juli.
– Det var stor suksess i fjor, og det blir gøy å gjøre det igjen.
I mars ga han ut sin egen sangbok «Lær å synge som en proff - Didriks metode» og nå er han i ferd med å lese den inn som lydbok.
– I tillegg er jeg jo far til to barn på tre og seks år, og jeg smører matpakker og tar meg som oftest av levering. Småbarnslivet gir ikke rom for så veldig mye annet, egentlig.