Hvilken telemarksbunad er finest? Stem på din favoritt!

– Det er jo et eventyr her i Telemark! Vi har så mange fine bunader å velge mellom, sier Kjersti Lyngestad.

Tre distrikter

Hun har jobbet på Husfliden i Skien i mange år, og kalles for «oppslagsverket» av sine kolleger. Denne formiddagen er hun sammen med daglig leder Kari Anne Knutsen for å vise oss det flotte utvalget fra Telemark.

Hodeplagg, silkeskjerf, søljer og nydelige broderier blir tatt fram for å vise bredden i det som til sammen utgjør folkedraktstradisjonen i fylket.

– Vi deler i hovedsak Telemark inn i tre draktsdistrikter; Øst-Telemark, Vest-Telemark og Tinn. Drangedal og Lunde har tidligere hatt sine egne, men går nå innunder Vest-Telemark, sier Kari Anne.

Popularitet går i bølgedaler

Varden har spurt om å få se - og prøve - bunadene fra Telemark. Vi vil nemlig invitere leserne våre med på en avstemming over hvilken bunad fra Telemark som er den store favoritten.

Avstemningen varer fram til 16. mai. På 17. mai lanserer vi vinneren.

Nederst i saken kan du også dele din versjon av telemarksbunaden, og se bildene leserne har delt med oss.

På Husfliden ser de at populariteten til de forskjellige bunadene går i bølgedaler, og tør dermed ikke spå hvilken bunad som går av med seieren. De er imidlertid svært spente.

– Dette blir gøy å finne ut hvem som viser seg å være mest populær, smiler de to damene.

Vi skal nå presentere åtte ulike telemarksbunader:

Vest-Telemarksbunaden

Vi begynner med den Vest-Telemarksbunaden etter 1920. Denne bunaden bygger på draktskikken slik den var i Vest-Telemark på begynnelsen av 1800-tallet.

– Det tydeligste særpreget for bunadene fra Vest-Telemark er snippene på ryggen. På denne bunaden er det også snøring foran, noe man ikke ser på bunadene fra Øst-Telemark, sier Kjersti.

Samtidig skriver Store norske leksikon at bunaden er påvirket av nasjonale strømninger på begynnelsen av 1900-tallet, da bunaden altså kom i bruk. Da var ullgangsbroderi viktig å få fram igjen.

Kjersti forteller at Vest-Telemarksbunadene har mindre pynt enn sine venner i øst, og at broderiene kan variere i farge og mønster på liv, stakk og skjorte.

1 / 3

Fredrik Pedersen

Bringeklutsbunaden (Vest-Telemark)

Dette er en rekonstruert kvinnebunad fra Vest-Telemark, som lokalt kalles bringeklutbunad. Denne draktskikken er datert tilbake til første del av 1800-tallet og fram mot 1880, og er ment å gi et realistisk bilde av draktskikken i denne perioden.

Ifølge Store norske leksikon brukes Vest-Telemarksbunaden og bringeduksbunaden om hverandre i dagens bunadsbilde. Det er imidlertid stor forskjell på dem.

– Begge har de samme karakteristiske snippene i ryggen, men ellers er det mange ulikheter, sier Husflid-eksperten.

Tørkleet som festes som bringeklut kan man variere i farge, og enkelt endre dersom man vil ha et annet uttrykk på bunaden. Denne formiddagen får vi også teste hodeplagget rudd, som ble brukt av gifte kvinner når de tok på seg bringeduksbunaden.

1 / 2

Fredrik Pedersen

Gammel Øst-Telemarksbunad

«Gammel-øst», eller rødtrøye-bunaden, er den eldste bunaden vi kjenner til i Telemark. Den ble brukt fra sent 1700-tall og fram mot 1850.

Kjersti forteller at særtrekket til denne bunaden er en overbrodert skjorte, et smalt belte og at forklebandet vises godt. I ryggen er det en rett linje. Hadde man råd til det, kunne man gjerne bruke to skjorter utenpå hverandre. Her har vi også blitt pyntet opp med tre søljer.

Bunaden har også blitt enda bedre kjent de siste årene, etter at prinsesse Ingrid Alexandra fikk den i konfirmasjonsgave.

– Ingen går ut herfra helt like, og man kan variere i alt fra farger til mønster og søljer, sier Lyngstad fra Husfliden.

1 / 5

Fredrik Pedersen

Beltestakk

Beltestakken er en særpreget folkedrakt, og vi kan følge en tydelig utvikling i Midt- og Øst-Telemark fra 1700-tallet og fram til i dag. Denne drakten har fått navn etter det brede, brikkevevde beltet man har på seg.

Fredrik Pedersen

– Beltestakken ble primært brukt fra rundt 1850, og da skal vi huske at det var pietismen som styrte. I en liten bygd som Bø var det presten som var sjefen, og han prøvde å få bort de glorete fargene fra forgjengeren. Så når man ser på beltestakken fra forgjengerne våre var de ganske mørke, sier Kjersti.

– Presten klarte imidlertid ikke å ta fra dem de fine beltene, sier hun, og forteller at silketørklene var et skikkelig statussymbol for de med beltestakk.

Rundt 1960 ble beltestakken tatt opp igjen som bunad, og ble straks populær. Store Norske leksikon skriver at det utviklet seg en relativt standardisert form av beltestakken de neste tiårene, og det er nå en av de mest populære i Norge.

Stakk og liv fra Øst-Telemark

Stakk og liv fra Øst-Telemark er en folkedrakt fra Øst-Telemark. På slutten av 1800-tallet endret klesstilen seg i området, og man gikk gradvis over fra beltestakk og over til stakk og liv. Denne drakten er enklere og lå nærmere kjolemoten.

Den store beltestakken ble lagt bort og det gikk over i det såkalte stakk og liv. Her var det fargede trøyer de varierte på, i tillegg til dekor på stakken.

1 / 2

Fredrik Pedersen

– Det var alltid forskjellig stoff i stakk og overdel. Som ytterplagg brukte de golfjakke eller kåpe, så vi er helt tydelig inne i konfeksjonsverden, sier hun.

Øst-Telemark bandstakk

– Vi kaller dette for bandstakken, fordi den har bånd nederst på stakken, som sydd på en litt annen måte enn gammel Øst, sier Kjersti på Husfliden.

Hun forteller at bandstakken ble tatt opp av Husfliden i Oslo og Skien på 50-tallet, og tror den hadde vært enda mer lik gammel Øst dersom man fikk tilgang på mer av materialet man har tilgang på nå.

– Men vi har latt den få være i fred, og man kan ha en større variasjon i skjortene sine, sier hun.

I en lang periode var dette den eneste Øst-Telemarksbunaden man fikk fra Husfliden.

– Derfor er bandstakken en bunad man ser mye av i Grenland, sier hun.

1 / 3

Caroline Tarangen

Anne Bamle-bunad (Øst-Telemark)

Denne bunaden knyttes til Anne Bamle, en bunadssyerske som hadde sterk innvirkning på utviklingen av flere av bunadene fra Øst-Telemark på tidlig 1900-tallet.

Hun er mest kjent for denne rødtrøyebunaden, som hun selv kalte Heddalsbunaden. Bunaden viderefører elementer fra den tradisjonelle draktskikken, men er ikke direkte kopi av plagg fra en bestemt periode. Dette ble utgangspunktet for en Øst-Telemarksbunad, hvor Anne Bamle-bunaden var den desidert mest populære i en lang periode.

Fredrik Pedersen

– Anne Bamle laget tre bunader til kronprinsesse Märtha. Den første ble borte under brannen på Skaugum i 1930, mens den andre ble borte under krigen. Den tredje har Märtha Louise nå, sier Lyngstad.

Hun forteller at bunaden derfor har det som nå kalles prinsesseroser og linjebord på forkleet.

– Alle ville være prinsesser, og denne bunaden ble derfor populær, sier hun.

Tinn-bunad

Husfliden i Skien hadde ikke Tinn-bunaden inne, så vi tok kontakt med Tor Dale Svendsen fra Dalebutikken i Rjukan. Han forteller at Tinn-bunaden har en ubrutt tradisjon fra 1850 til i dag.

– Tinn-bunaden er helt alene om å ha disse rosesømmene, som sys på frihånd, sier han om bunaden.

Ifølge Store Norske leksikon går bunaden tilbake til de tradisjonelle kirkeklærne, slik de var i den såkalte omslagsliv-perioden. I tillegg er flere elementer tilført i samsvar med tidens smak.

Svendsen forteller at mye av Tinn-bunaden er hentet fra Buskerud.

– Den er lik bunaden fra Uvdal, i tillegg til at den har et belte sammenlignbart med Vest-Telemarksbeltet. Det er ikke brikkesvevd, slik man ser i Øst-Telemark, sier han.

1 / 3

Tor Dale Svendsen