EN SANN KUNSTNER: En sann kunstner, skriver Jan Ø. Wiig i sitt minneord om Nils Sletta. Foto: Arkivfoto Halvor Ulvenes

Nils Sletta til minne

Nils Sletta gikk bort 26. november 2020.

Jeg var så heldig å bli kjent med Nils gjennom hans livsledsager Grethe Ryen, som var min medelev på Statens Teaterskole i årene 1971-74. Skjebnen ville det dessverre slik at Grethe også døde i sommer.

Nils var en av de fremste skuespillerne i norsk teater. De fleste åra var han ansatt på Det Norske Teatret. Blant utallige roller her, gjorde han Mattis i en dramatisering av Tarjei Vesaas sin roman «Fuglane». Han var Mattis i skinn og sinn. En legendarisk prestasjon som har gått inn i norsk teaterhistorie. Som telemarking og oppvokst i Bondal tror jeg at Nils var ekstra nær til Vesaas' univers og kultur. Han hadde det under huden.

Nils var også en meget anerkjent spelemann og folkedanser og en habil felemaker. En sann kunstner.

Hytta i Bondal var noe av det han holdt mest kjært. Nærhet til telemarksnatur og kultur betydde mye.

Jeg fikk gleden av å jobbe med Nils i «Ole Bull og Myllarguten» av Kjetil Bjørnstad på dengang Telemark Teater og også i Marispelet i 2005.

Nils var liketil, omgjengelig og beina på jorda. Varm, fin, lun og morsom.

Takk for vennskapet.

Jan Ø. Wiig

Les også
I sorg over tapet av vennen: — Ungdomshelt og ein av våre beste
Les også
Skuespiller Nils Sletta er død