Norges første og Europas største industriarkeologiske utgraving er ferdig på Vemork. Resultatet har vært langt over alles forventning.  Hele tungtvannskjelleren er avdekket, sammen med mye av den «industrielle innmaten». Bilder fra september 2018.
Norges første og Europas største industriarkeologiske utgraving er ferdig på Vemork. Resultatet har vært langt over alles forventning. Hele tungtvannskjelleren er avdekket, sammen med mye av den «industrielle innmaten». Bilder fra september 2018. Foto: Tomasz Wacko/NIA

Tungtvannskjelleren får 22 millioner: – En fantastisk nyhet

– Det betyr at prosjektet langt på vei er fullfinansiert og vi kan starte arbeidet med bygge.

Det sier Runar Lia, direktør for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) som er prosjekteier for tungtvannskjelleren på Vemork. 

Han har måttet holde på  hemmeligheten et par dager, men kunne etter besøk av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fredag endelig slippe katta ut av sekken. 

Lia opplyser at de også har fått napp på søknaden til Riksantikvaren på 20 millioner over de to -tre neste årene. 

– Det betyr at prosjektet langt på vei er fullfinansiert og vi kan starte arbeidet med bygge, sier han, og sier at framdriftsplanen nå innebærer å avrunde arbeidet med kulturminneplanen og at prosjektet kan gå ut på anbud på nyåret. 

– Vi håper på byggestart i mai, sier Lia. 

Arkeolog Line Grindkåsa fra Telemark fylkeskommune, klima- og miljøministeren Ola Elvestuen og direktør Runar Lia NIA.
Arkeolog Line Grindkåsa fra Telemark fylkeskommune, klima- og miljøministeren Ola Elvestuen og direktør Runar Lia NIA. Foto: Foto: Ingelinn Kårvand / NIA
Det muesumsbygg
Det muesumsbygg Foto: Point arkitekter

– Vise fram heltehistorien

De 22 millionene fra staten skal gå til nytt sikrings- og formidlingsbygg over tungtvannskjelleren som ble gravd fram etter drøye 40 år under jorda. Pengene hentes fra både Klima- og miljødepartementet og kulturdepartementet. 

LES OGSÅ: For første gang på 40 år kan man se hvor sabotørene krabbet inn

– For meg og andre som besøker Tungtvannskjelleren, gjør det selvfølgelig enormt inntrykk. Dette er fortellingen om den mest kjente sabotasjeaksjonen både i Norge og internasjonalt. Og her får vi muligheten til å vise frem og fortelle om denne heltehistorien, sier klima- og miljøministeren i en pressemelding fra NIA. 

NIA kunne i vår legge fram det ferdig utvikledeprosjektet med en en prislapp på 60 millioner kroner. I tillegg til midler fra det offentlige har Tungtvannskjelleren også fått støtte fra private givere. 

FRP-politikeren Knut Morten Johansen er blant fylkespolitikerne som har jobbet for å få museumsbygget til «verdens mest berømte kjeller» inn på statsbudsjettet, og var fredag svært fornøyd med å kunne si at 22 millioner øremerkes Vemork. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– En fantastisk nyhet. Vi i fylkestingsgruppa har jobbet hardt for å få dette inn på statsbudsjettet, og nå føler vi at vi har lykkes. Tungtvannskjelleren er av stor betydning for Telemark, Norge og verdens krigshistorie, sier Johansen, og mener en tverrpolitisk innsats fra fylkespolitikerne har båret frukter.

Den fredede kjelleren

Da NIA tok over som prosjekteier fra fylket, lå det et skisseprosjekt til et overbygg med glassfasade med kostnadsramme på 20 millioner. I vår la direktør Runar Lia et ferdig utvikletprosjekt med prislapp 60 millioner, og sa følgende om planene: 

– Ja, nå er prosjektet oppe i 60 millioner, men da snakker vi om en ferdig detaljplan på et sikrings- og museumsbygg med et klimaskall for å ta vare på den fredede kjelleren. Det store hovedrommet – «Katedralen» – og resten av museumsbygget på 450 kvadratmeter, vil være skreddersydd for formidling.

– Vi tilbakefører også høykonsentrasjonsrommet, der selve sabotasjeaksjonen skjedde, til slik det var før aksjonen. På taket blir det en minnepark blant annet med minnesmerket etter aksjonen. Minneparken er allerede døpt «Operataket» på folkemunne.